Handikapnytt
07.06.2018
Rapporten fra ekspertutvalget som har gransket spesialundervisningen i skole og barnehage, viser at mange barn og unge får hjelp altfor sent, og
... annenhver elev med spesialundervisning får det av ufaglærte.
Jeg har selv kjent fortvilelsen på kroppen over at sønnen min ikke får støtten han trenger til å utvikle seg. Redningen vår ble lenge kjent hjerneforskning, som virker til å ha blitt fullstendig oversett av dagens system. Helt til nå.
Jeg opplevde ikke helsetilbudet eller habiliteringstilbudet som tilstrekkelig da jeg fikk sønnen min i 2004. Selv en master i spesialpedagogikk var til liten nytte, for etter halvannet år med «vent og se» var progresjonen mildt sagt elendig.
Han så bare forskjell på lys og mørke, bevegde seg ikke, smilte ikke og kastet opp 30 ganger hver dag.
Vendepunktet kom da et hjerneorientert fagmiljø hadde konkrete forslag til hva jeg kunne gjøre for å støtte utviklingen hans de første leveårene. Vi klipte ut bilder, skrev ord, samlet sammen kongler og småstein som han fikk kjenne på. Vi kjøpte sitroner og blåbær og lot han få smake på dem.
Etter halvannet år med intensiv sansestimulering hadde han ikke bare fått synet i gave, men han kunne lese og kommunisere skriftlig også. Tre år gammel kunne han med støtte skrive hva han ville gjøre, hvem han ville besøke og stille de spør
Gå til medietJeg har selv kjent fortvilelsen på kroppen over at sønnen min ikke får støtten han trenger til å utvikle seg. Redningen vår ble lenge kjent hjerneforskning, som virker til å ha blitt fullstendig oversett av dagens system. Helt til nå.
Jeg opplevde ikke helsetilbudet eller habiliteringstilbudet som tilstrekkelig da jeg fikk sønnen min i 2004. Selv en master i spesialpedagogikk var til liten nytte, for etter halvannet år med «vent og se» var progresjonen mildt sagt elendig.
Han så bare forskjell på lys og mørke, bevegde seg ikke, smilte ikke og kastet opp 30 ganger hver dag.
Vendepunktet kom da et hjerneorientert fagmiljø hadde konkrete forslag til hva jeg kunne gjøre for å støtte utviklingen hans de første leveårene. Vi klipte ut bilder, skrev ord, samlet sammen kongler og småstein som han fikk kjenne på. Vi kjøpte sitroner og blåbær og lot han få smake på dem.
Etter halvannet år med intensiv sansestimulering hadde han ikke bare fått synet i gave, men han kunne lese og kommunisere skriftlig også. Tre år gammel kunne han med støtte skrive hva han ville gjøre, hvem han ville besøke og stille de spør
