- Utgangspunktet er jo at dommene som sådan er fritt for alle, det sier både åndsverkloven fra 1961 og den nye som kom nå i 2018. Det vil si at hvis man har tilgang til en rettsavgjørelse fra en domstol, kan man fritt gjengi dommen i sin helhet uten at det har noe opphavsrettslige konsekvenser, sier førsteamanuensis Torger Kielland.
Kielland er postdoktor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og har forsket på opphavsrett.
- Spørsmålet er om Lovdata er omfattet av databasevern eller ikke, fortsetter han.
Mulig inngrep i database
Kielland påpeker at Lovdata har samlet en mengde opplysninger og dommer, noe som i utgangspunktet kan bli ansett som en database.
- Det gjør nok at databasen er vernet som en database etter åndsverklovens paragraf nummer 43. Det som gir et slikt databasevern er den innsamlingen, kontrollen og organiseringen av domsmaterialet som Lovdata da har gjort. De har samlet det inn og organisert det på en bestemt måte. Gjør man et uttrekk av hele el


































































































