Fagbladet
23.05.2018
Det går fort i svingene med Torbjørn Brox Webber bak rattet. Vi er på vei fra Kirkenes til Svanvik, på det som sjåføren kaller «Norges lengste, dårligste bilvei».
For et år siden ble Torbjørn Brox Webber nominert til prest i den tradisjonsrike og særpregede tømmerkirka på Svanvik, der merkene av granattreff under krigen fortsatt er godt synlige.
Det var her, bare et steinkast fra kirka, han vokste opp. Foreldrene var lærere på Pasvik folkehøgskole, og familien på fire bodde i en av tjenesteboligene som omkranser folkehøgskolebygget. Her sto fred, solidaritet og fellesskap med nabofolket i Sovjetunionen og senere Russland høyt oppe på agendaen.
- Det ble en veldig politisk oppvekst ut av det. Skolen har en stor, samfunnsmessig betydning og var en pioner i folk-til-folk-samarbeidet over grensene til Russland og Finland, sier Torbjørn.
Ved siden av ligger fotballbanen til idrettslaget Pasvik Hauk. Her har Torbjørn stått i mål under mang en kamp. Ifølge ham vant laget mange priser for fair play, og lite annet.
At Torbjørn, som ikke ville la seg konfirmere og meldte seg ut av statskirka som 14-åring i protest mot kirkas holdning til homofile, skulle bli prest, var det ingen som forutså.
I mange år var det fagforeningsarbeid som fylte tiden hans. Det startet i ungdommen da han jobbet på Rema og forsøkte å få på plass en tariffavtale. Han meldte seg inn i LO-forbundet Handel og Kontor (HK), så ble han ungdomssekretær, regionsekretær og etter hvert faglig sekretær på forbundets hovedkontor i Oslo.
I DE SISTE ARBEIDSÅRENE i HK tok han noen fag på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo ved siden av jobben.
- Jeg tok først et fag om det flerreligiøse Norge. Jeg tenkte at det var greit å vite mer om det temaet som regionsekretær, litt om hva medlemmene tenker på, sier han.
Men Torbjørn syntes det var så interessant at han tok noen flere fag p
Gå til medietDet var her, bare et steinkast fra kirka, han vokste opp. Foreldrene var lærere på Pasvik folkehøgskole, og familien på fire bodde i en av tjenesteboligene som omkranser folkehøgskolebygget. Her sto fred, solidaritet og fellesskap med nabofolket i Sovjetunionen og senere Russland høyt oppe på agendaen.
- Det ble en veldig politisk oppvekst ut av det. Skolen har en stor, samfunnsmessig betydning og var en pioner i folk-til-folk-samarbeidet over grensene til Russland og Finland, sier Torbjørn.
Ved siden av ligger fotballbanen til idrettslaget Pasvik Hauk. Her har Torbjørn stått i mål under mang en kamp. Ifølge ham vant laget mange priser for fair play, og lite annet.
At Torbjørn, som ikke ville la seg konfirmere og meldte seg ut av statskirka som 14-åring i protest mot kirkas holdning til homofile, skulle bli prest, var det ingen som forutså.
I mange år var det fagforeningsarbeid som fylte tiden hans. Det startet i ungdommen da han jobbet på Rema og forsøkte å få på plass en tariffavtale. Han meldte seg inn i LO-forbundet Handel og Kontor (HK), så ble han ungdomssekretær, regionsekretær og etter hvert faglig sekretær på forbundets hovedkontor i Oslo.
I DE SISTE ARBEIDSÅRENE i HK tok han noen fag på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo ved siden av jobben.
- Jeg tok først et fag om det flerreligiøse Norge. Jeg tenkte at det var greit å vite mer om det temaet som regionsekretær, litt om hva medlemmene tenker på, sier han.
Men Torbjørn syntes det var så interessant at han tok noen flere fag p


































































































