SKOG
02.05.2018
Det som er gjemt i snø, kommer fram i tø, er det noe som heter. Det gjelder ikke minst hva smågnagerne kan ha foretatt seg under dekket av snø gjennom en vinter. Smågnagerne er vegetarianere, og vinterstid beiter de under snøen på det de får tak i av bark, røtter, gras og annet plantemateriale.
Under snødekket er de i større eller mindre grad beskyttet mot rovdyr og rovfugler, men uteblir snøen, går det veldig dårlig. Da kollapser ofte bestandene av smågnagere. Er det derimot en skikkelig snøvinter, slik det har vært i år i Sør-Norge, er det ingen ugler, rever, røyskatter eller andre jegere som i særlig grad får has på de små gråbrune.
Antall jegere kan brukes som en god indikator på hvordan det kan se ut i plantefeltet når snøen forsvinner - denne våren og kanskje også våren 2019. Mye ugler utover høsten gir en god indikasjon på at det er bra med smågnagere - noe som gjerne følges av mye musespor på den første snøen.
VI HAR MANGE ARTER av smågnagere, men de to som skogbruket har mest bry med, er klatremus (Myodes glareolus) og markmus (Microtus agrestis). Begge disse artene er meget vanlige i skog, og markmusa som er lett kjennelig på sin korte, butte hale (ca. 1/4 av kroppen), er trolig landets vanligste smågnager.
Markmusa, som stortrives på hogstflater med mye gras, får tre til sju kull i året, og i hvert kull er det gjerne fem, seks eller helt opp til åtte unger.
Klatremusa som har en hale som er omtrent like lang som kroppen, antar man at får to til fire kull årlig, men også disse kullene kan ha opptil åtte unger.
Mengden av smågnagere fluktuerer tradisjonelt i perioder på fire-fem år, og landet sett under ett er det aldri toppår overalt samtidig. Skulle man imidlertid være så uheldig å ha kombinasjonen av en viss mengde smågna
Gå til medietAntall jegere kan brukes som en god indikator på hvordan det kan se ut i plantefeltet når snøen forsvinner - denne våren og kanskje også våren 2019. Mye ugler utover høsten gir en god indikasjon på at det er bra med smågnagere - noe som gjerne følges av mye musespor på den første snøen.
VI HAR MANGE ARTER av smågnagere, men de to som skogbruket har mest bry med, er klatremus (Myodes glareolus) og markmus (Microtus agrestis). Begge disse artene er meget vanlige i skog, og markmusa som er lett kjennelig på sin korte, butte hale (ca. 1/4 av kroppen), er trolig landets vanligste smågnager.
Markmusa, som stortrives på hogstflater med mye gras, får tre til sju kull i året, og i hvert kull er det gjerne fem, seks eller helt opp til åtte unger.
Klatremusa som har en hale som er omtrent like lang som kroppen, antar man at får to til fire kull årlig, men også disse kullene kan ha opptil åtte unger.
Mengden av smågnagere fluktuerer tradisjonelt i perioder på fire-fem år, og landet sett under ett er det aldri toppår overalt samtidig. Skulle man imidlertid være så uheldig å ha kombinasjonen av en viss mengde smågna
