Fagbladet
23.04.2018
De gjemmer seg på kalde lagre, opponerer mot rådmannen og får nye ideer av nikotin. Bli med på arbeidslivets siste røykepauser.
Det er fint å kunne ta en røyk når du føler for det, sier driftsoperatør Erling Kristensen og blåser Prince ut i Altas 15 minusgrader.
Han har vært på jobb siden litt over seks om morgenen, selv om arbeidsdagen i teknisk etat egentlig starter halvannen time senere.
- Dette er ett av de beste arbeidsmiljøene. Førstemann setter over kaffen ti over seks. Vi løser Sudoku, leser avisa fra dagen før og tar en røyk sammen selv om det er kaldt og blåser. Før klokka er halv åtte er alle i arbeidsklær.
Det er stadig færre som går ut på trappa for å røyke, men de er fortsatt mange nok til at de er en slags klubb-i-klubben. Blant 20 driftsoperatører er de nå syv røykere. Nikotinbruker nummer åtte slutta rett før jul. Gutta fleiper med at han sikkert kommer til å starte igjen.
- Jeg husker for syv-åtte år siden, da var det en egen røykesofakrok. Det var tåke der inne, så jeg skjønner godt at de som ikke røyka gikk en annen plass, sier Kristensen og trekker inn. Blåser ut.
- Egentlig har røykeloven vært bra, men turistene her i Alta begynte å lure litt i begynnelsen. «Hvorfor står så mange kvinnfolk ute og røyker?», spurte de. «Er det bare prostituerte her?» Men det var jo ikke det. Det var jo bare røykeloven.
BLÅSTE I RØYKEFORBUDET
I 2010 var Alta og Sørum kommune to av de første kommunene i landet som innførte røykeforbud for alle ansatte i kommunen. I Alta var tanken å forebygge tobakksrelaterte sykdommer, ettersom både kommunen og wfylket har en forholdsvis stor andel røykere. I 2017 var det 16 prosent dagligrøykere i Finnmark, i motsetning til 11 prosent i resten av landet.
- Røykeforbudet var noe som var pressa ned på oss ovenfra, og vi skjønte ikke vitsen. En ting er utenfor rådhuset, det kan jeg skjønne, men vi er jo ute og jobber. Så kom TV2 og filma at jeg og en kollega stod og røyka i arbeidstida. Det var for å protestere litt, minnes Erling Kristensen før han stumper sigaretten og slenger sneipen i sigarettpakken. Han har nettopp inspisert et tett kumlokk, og e
Gå til medietHan har vært på jobb siden litt over seks om morgenen, selv om arbeidsdagen i teknisk etat egentlig starter halvannen time senere.
- Dette er ett av de beste arbeidsmiljøene. Førstemann setter over kaffen ti over seks. Vi løser Sudoku, leser avisa fra dagen før og tar en røyk sammen selv om det er kaldt og blåser. Før klokka er halv åtte er alle i arbeidsklær.
Det er stadig færre som går ut på trappa for å røyke, men de er fortsatt mange nok til at de er en slags klubb-i-klubben. Blant 20 driftsoperatører er de nå syv røykere. Nikotinbruker nummer åtte slutta rett før jul. Gutta fleiper med at han sikkert kommer til å starte igjen.
- Jeg husker for syv-åtte år siden, da var det en egen røykesofakrok. Det var tåke der inne, så jeg skjønner godt at de som ikke røyka gikk en annen plass, sier Kristensen og trekker inn. Blåser ut.
- Egentlig har røykeloven vært bra, men turistene her i Alta begynte å lure litt i begynnelsen. «Hvorfor står så mange kvinnfolk ute og røyker?», spurte de. «Er det bare prostituerte her?» Men det var jo ikke det. Det var jo bare røykeloven.
BLÅSTE I RØYKEFORBUDET
I 2010 var Alta og Sørum kommune to av de første kommunene i landet som innførte røykeforbud for alle ansatte i kommunen. I Alta var tanken å forebygge tobakksrelaterte sykdommer, ettersom både kommunen og wfylket har en forholdsvis stor andel røykere. I 2017 var det 16 prosent dagligrøykere i Finnmark, i motsetning til 11 prosent i resten av landet.
- Røykeforbudet var noe som var pressa ned på oss ovenfra, og vi skjønte ikke vitsen. En ting er utenfor rådhuset, det kan jeg skjønne, men vi er jo ute og jobber. Så kom TV2 og filma at jeg og en kollega stod og røyka i arbeidstida. Det var for å protestere litt, minnes Erling Kristensen før han stumper sigaretten og slenger sneipen i sigarettpakken. Han har nettopp inspisert et tett kumlokk, og e
