Fagpressenytt

Oslos yngste varaordfører gjennom tidene, Khamshajiny Gunaratnam (30), var en av de første som svømte vekk fra Utøya mens hun hørte skytingen bak seg i 2011. Hun snudde seg ikke, og sier selv at det nok sparte henne for en del traumer etterpå. Hun mistet sin beste venn Håvard Vederhus, akkurat valgt som hennes etterfølger som leder av Oslo AUF. Likevel klarte hun ikke å gråte. Før nå, da hun så Erik Poppes Utøya-film.
- Jeg grein gjennom hele filmen og løp ut fra Gimle kino etterpå.
Hun mener at filmen mest av alt minner oss om hva høyreekstremisme kan føre til.
- Ingen bøker kan beskrive det like godt som det filmen gjør. Vi må aldri bli lei av å forklare folk den sammenhengen. Noen mener den kom for tidlig. Men for tidlig i forhold til hva da? Jeg mener det var på tide, sier hun.
Dette intervjuet trenger et par forklaringer. Den første er at herfra og ut kommer tettpakkede fakta i et forrykende tempo. Den andre er at for folk som bor i Oslo er hun en nesten like tydelig skikkelse som ordfører Marianne Borgen selv. Det tredje er at alle, inkludert hun selv, kaller Khamshajiny Gunaratnam for Kamzy, og Fagbladet går for samme løsning.

MEN FØR UTØYA, før Oslo AUF og før varaordfører-rollen, da var det Sri Lanka og Hammerfest, hinduisme og tamilskole. Vi tar turen tilbake dit. Kamzy har nemlig ikke alltid vært Oslo-jente. Faktisk hender det tankene går til Hammerfest, og det kjennes som hjemme.
- Ja, mamma, lillebroren min og jeg kom til Hammerfest i 1991, på familiegjenforening med pappa, som hadde reist fra Sri Lanka to år før. Jeg husker at vi bodde i en blokk som het Bybo. Jeg husker barnehagen og at foreldrene mine hadde bilder av hinduistiske guder på veggen hjemme.
Faren hadde reist fra borgerkrigen i hjemlandet på jakt etter et bedre og tryggere liv for familien. Etter noen år nordpå flytter de sørover, til drabantbyen Rødtvet i Grorud