journalist, videnskab.dk
Moskusfe får ikke ha rumpene sine i fred for forskerne.
I en ny studie har danske forskere brukt en hår-analysemetode som kan avsløre hva disse dyrene har spist i mange år tilbake i tid.
Og ja, hårene de har analysert stammer fra moskusenes bakdel. Det er det en god grunn til, og den kommer vi tilbake til.
Forskerne har analysert hår fra ti grønlandske moskuser. De har funnet ut at dyrenes kosthold kan kobles direkte sammen med omgivelsene deres. I tillegg kan analysene si noe om hvor mange kalver som vil bli født året etter.
Studien er interessant av flere grunner, mener hovedforfatter Jesper Bruun Mosbacher som tar doktorgraden ved Institut for Bioscience - Arktisk forskningssenter på Aarhus Universitet.
- Fordi det handler om moskusen, en nøkkelart i Arktis som vi vet overraskende lite om, fordi vi bruker en ny metode som hittil ikke har blitt brukt på denne måten før og fordi vi kan bruke den til å overvåke bestander på steder der vi ikke er til stede så ofte, sier han.
Førsteamanuensis ved University of Calgary, Susan Kutz, er begeistret. Hun har ikke vært med i prosjektet selv.
- Det er en veldig god studie som gir oss et ekstremt nyttig verktøy for å overvåke moskusenes helse.
- Jeg kommer helt sikkert til å bruke denne teknikken i mitt eget arbeid, sier Kutz, som jobber med et helseprosjekt for moskus i Canada.
Dårlig kunnskap om bestandenes størrelser og tilstand
Moskusen i Norge ble hentet fra Grønland og var tilpasset et miljø med få sykdommer og parasitter. Dyrene på Dovre er derfor lite motstandsdyktige mot sykdommer som kan smitte fra husdyr, villrein og annet hjortevilt.
I de siste årene har vært flere sykdomsutbrudd av munnskurv og
