Politiske føringer
I 2006 ble barnehagen en del av Kunnskapsdepartementet, og ble dermed en sentral del av utdanningsløpet. Barnehagens innhold og kvalitet har i større grad fått oppmerksomhet, og læring har blitt en betydningsfull del av kvalitetsbegrepet (Nygård, 2015). Fra sentralt politisk nivå har vi dermed fått en økt vektlegging av barnehagen som læringsarena (Korsvold, 2008; Tveter Thoresen, 2009; Kampmann, 2013). Videre legges det tydeligere føringer for hva slags kunnskap som anses som viktig og på hvilken måte barn skal tilegne seg denne kunnskapen. Dette innebærer en større grad av standardisering av barnehagens innhold (se blant annet Kampmann, 2013).
Et annet sentralt moment i dagens utdanningspolitikk, er at kunnskap blir omregnet til kroner og øre. I St.meld.nr. 16 (2006-2008) og St.meld.nr. 24 (2012-2013) vises det til forskning som hevder at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i ferdighetsstimulerende tiltak før skolealder. For hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe som gir en avkastning på 40 til 350 prosent (St.meld. nr. 16 (2006-2007), s. 67: St.meld.nr. 24 (2012-2013, s. 10).
Mindre kriminalitet, lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og hjelpetjenester er områder det kan spares kraftig inn på om innsatsen fra tidlig alder av er god og effektiv nok. Det står også i stortingsmeldingen at bare gjennom å utnytte hele befolkningens talent og kompetanse kan Norge få nyskaping, vekst og arbeidsplasser i den kunnskapsbaserte økonomien (St.meld. nr. 16 (2006-2007) s. 11). For å nå disse målene, hevdes det at man må jobbe systematisk fra tidlig alder av. Gjennom å sette i verk effektive tiltak så tidlig som mulig skal barn og unge ledes inn i gode læringsforløp (op.cit.). Dette gjør det også nødvendig å identifisere de barna som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling så tidlig som mulig (s. 11).
Fra politisk nivå blir derfor tidlig investering i menneskelig kapital sentralt når det ko
