Det har vore fagleg viktig, men ikkje økonomisk lukrativt for oss å etablere eit nytt ph.d.-program. Johan Roppen Rektor, Høgskulen i Volda
Framleis er det nærare 2.000 tilsette i statlege høgskular som ikkje har doktorgrad, men mange kjem til å ta doktorgrad eller bli førstelektorar i åra som kjem. Høgskulelektorar som har ambisjonar om doktorgrad må først få finansieringa i orden: Anten gjennom stipendiatstilling eller ved å få avtale om å arbeide med doktorgradsprosjektet i arbeidstida. Vidare må ein få opptak på eit doktorgradsprogram.
Det er framleis få studentar på høgskulanes doktorgradsprogram. Talet aukar, men i 2017 var det under 50 som disputerte ved dei statlege høgskulane. Til samanlikning var det ca 1.400 som disputerte ved universiteta. Så i mange år framover vil høgskulane vere ein nokså marginal tilbydar av ph.d-kompetanse.
Dei fleste høgskulelektorar vil altså søkje opptak på ph.d-program på eitt eller anna universitet. Og her har vi ein særleg spesialisert utdanningsmarknad. Høgskulen betalar løna dei tre årsverka som er tilgjengeleg for doktorgradsarbeid. Universitetet stiller med rettleiing og tilgang på ph.d.-kurs. Etter vellukka disputas får universitetet ein bonus som i 2018 er på kr 377.000. Og høgskulen får 20 prosent av denne bonusen, altså ca kr 75.000 i 2018.
Bonusen vert tildelt over ei open ramme. Det vil seie at beløpet ikkje blir justert etter om det er færre eller fleire enn budsjettert som faktisk gjennomfører dok


































































































