Mange vil hevde at den viktigste arven etter grekerne er demokratiet. Men en annen idé fra den greske antikken har hatt enda større innflytelse på våre liv og på vår velstand. Det er den vitenskapelige idé, eller snarere idéen om den vitenskapelige metode.
Den vitenskapelige idé oppsto i det sjette århundre f.Kr. ikke på det greske fastlandet hvor demokratiet var i emning, men i Milet i, en gresk utpost i på vestkysten av dagens Tyrkia. Knapt noen idé har hatt større betydning for vår tenkemåte. Vårt verdensbilde springer ut fra en vitenskapelig tankegang.
(ca. 624-546 f.Kr.) var den første filosof som argumenterte at naturen kan forklares fra universelle prinsipper, og at verden kan forstås ved observasjon, tenkning og refleksjon. Det er først i nyere tid at vi har innsett at vitenskapelige teorier ikke varer evig. Ikke desto mindre, Thales idé var spiren til menneskehetens store oppdagelser.
Før Thales ble naturfenomener forklart som gudenes verk; man trodde at naturen var styrt av lunefulle guder, en tenkemåte som fortsatt finnes. Den egner seg godt til å underkue og slavebinde. Vitenskapen har frigjort oss fra overtro.
Hvordan kunne det være grobunn for Thales' kjetterske ideer i utkanten av det greske kulturimperiet? peker på tre forhold (fra bok):
Ionia tilhørte ikke noen mektig stat. Statsledere er oftest fiender av fri tenkning. Slik det også er i dag.
Ionierne var et sjøfarende folk med rike handelstradisjoner. Handel har vært drivkraft for utveksling av ideer, ofte av et behov for å løse praktiske problemer, for eksempel knyttet til navigasjon, transport, vannforsyning eller håndverk.


































































































