Fagpressenytt

Standard skrift Stor skrift

Frem til han var tre år gammel, var Daniel en kvikk og «normal» gutt, som snakket tidlig og sang «Mikkel Rev» prikkfritt før han fylte to.

Men på et eller annet tidspunkt stoppet utviklingen opp. Språket ble gradvis borte. Personligheten forandret seg.

Som fireåring fikk han diagnosen regressiv autisme.

Nå består hverdagen av spesialskole, avlastning og kontinuerlig tilsyn. Daniel er blitt ti år gammel og trenger hjelp til nesten alt. Han har en konstant uro i kroppen, klatrer, løper, noen ganger skader han seg selv.

Han kan slå, sparke og bite foreldrene. Han hyler og skriker. Hjemmet har ingen gardiner, ingen småting som kan puttes i munnen, dørene må låses. Det er gode og dårlige perioder.

Og det er vondt for mor å oppleve at hun ikke får kontakt med sønnen, når han forsvinner inn i sin egen verden.

Langt fra «Rainman»

- Før jeg fikk Daniel, visste jeg lite om autisme, jeg hadde sett filmen «Rainman» og hørt om smarte Asperger-typer. Det er veldig langt fra vår virkelighet, sier Olaug Nilsen.

Før jeg fikk Daniel, visste jeg lite om autisme, jeg hadde sett filmen «Rainman» og hørt om smarte Asperger-typer. Det er veldig langt fra vår virkelighet.

Forfatteren mener det er lite kjent i offentligheten hvor utfordrende det kan være å ha et barn med funksjons- eller utviklingshemming. Det gikk gradvis opp for henne at taushetsplikten og ønsket om å skjerme disse barna, ikke nødvendigvis er et gode.

Det blir lagt lokk på viktig informasjon og dermed ikke mulig å føre en offentlig debatt om hvordan vi som samfunn best kan løse omsorgen for de som har spesielle behov.

Olaug Nilsen (40)

Forfatter og dramatiker.

Bor i Bergen med ektemann og tre sønner, men kommer opprinnelig fra Førde.

Aktuell med romanen «Tung tids tale» (Samlaget) som hun nylig fikk Brageprisen for.

- Jeg har selvfølgelig tenkt mye på det med Daniels personvern, om det er riktig å utlevere ham når han ikke har mulighet til å forsvare seg. Men etterhvert har jeg kommet frem til at d