Bolighuset Vassteigen i Bergen, tegnet av Opaform Arkitekter, har fått fasade av ren, ubehandlet malmfuru. (Foto: Opaform Arkitekter.)
Malmfuru betegnes furu som har oppnådd stor mengde kjerneved, såkalt malmandel, på grunn av sin høye alder og seine og tette vekst. Kjerneved har en tett trestruktur og gir dermed en naturlig beskyttelse mot råte og soppangrep.
Kunnskapen om den lange holdbarheten som utvendig kledning har vært kjent i tusenvis av år. Dette er kunnskap som er utviklet gjennom praktisk erfaring, og som har gått i arv fra generasjon til generasjon i Norge. De siste årene har malmfuru fått sin renessanse.
Malmfuru har vært, og er fortsatt et mye benyttet i Norge. Det finnes en rekke eksempler på bygninger av malmfuru som har stått ubehandlet i flere århundrer og som fortsatt er tilnærmet like motstandsdyktige som da de ble reist. Urnes stavkirke og deler av Heddal stavkirke er gode eksempler.
Deler av Heddal Stavkirke har fortsatt original malmfuru fra den gang kirken ble bygget på 1200-tallet. Winfried Schaal er produktsjef i Moelven Wood Prosjekt. Han har registrert at Malm100 har slått godt an i markedet.
Før i tiden bearbeidet skogeieren gjerne treet på rot gjennom mange år, slik at andelen malm skulle bli størst mulig, før det ble felt. Slike furutrær vokser først og fremst i høyereliggende strøk. Selve «malmingen» skjer ved at harpiks fyller opp cellene i den innerste kjernen av treet. Slik dannes det en mørk kjerne som bevarer og forste
