For tiden handler imidlertid mye av den offentlige debatten om at det er for få jobber. Ledigheten øker for første gang på lenge, som en direkte konsekvens av lav oljepris, og vi bekymrer oss over hva vi skal gjøre når oljeprisen ikke bare er lav, men at oljen tar slutt. Samtidig er den teknologiske utviklingen kommet så langt at robotene snart overtar mange arbeidsoppgaver. Er det i det hele tatt jobb igjen til noen av oss, eller vil også beskrivelsen halve folket i arbeid være å overdrive i fremtiden?
Nylig la Produktivitetskommisjonen frem sin andre og siste rapport. Kommisjonens mål var å se på hva som kan øke produktiviteten i Norge fremover. Mens Norge lå godt an, og økte produktiviteten mer enn mange sammenliknbare land frem til 2005, er trendveksten nå den laveste noensinne.
Kommisjonen slår fast at vi i fremtiden vil stå overfor et arbeidsmarked med mange store forandringer. Men samtidig understreker kommisjonen at den viktigste drivkraften for økt verdiskaping på lang sikt er økt arbeidskraftsproduktivitet. En god illustrasjon på hvorfor det er slik er beregningene av Norges nasjonalformue, som viser at verdien av arbeidet norske arbeidstakerne utfører utgjør om lag fire femdeler av den samlede nasjonalformuen.
Det er altså mye å hente på å forberede både samfunn og enkeltmennesker på behovene og dynamikken i fremtidens arbeidsliv. Som økonomer befinner vi oss i en del av arbeidsmarkedet som har hatt det godt: Vår utdanningsgruppe har den høyeste forventede livsløpsinntekten, og ledigheten blant økonomer med mastergrad har vært lav over svært lang tid.
Men digitalisering og robotisering påvirker også vårt habitat. Bransjen selv spår for eksempel at mange av de tradisjonelle revisoroppgavene om noen år vil utføres av maskiner og ikke mennesker. Hva skal alle de som har vært i denne bransjen, med høy utdanning og solid kompetanse, gjøre i fremtiden?
Et av de områdene der Produktivitetskommisjonen mener Norge leverer for dårlig er det faktum at vi skårer lavt på de fleste indikatorer som måler kommersialisering. I den nasjonale dugnaden vi står foran, der ny teknologi skal legge grunnlag for nye forretningsområder, burde vi som økonomer ta et særskilt ansvar for å forbedre kommersialiseringsskåren. Dette kan vi - her kan vi gjøre en forskjell.
Forfatter: Charlotte Hartvigsen Lem
