Professor Silje Bringsrud Fekjær ved Senter for profesjonsstudier skriver i Forskerforum at vi må snakke om makt og maktmisbruk i akademia. Hun tar særlig opp forhold som midlertidige ansettelser og forholdet mellom studenter og forelesere.
Vi henger oss på denne debatten og fokuserer her på tre forhold som er av stor betydning for vitenskapelig tilsatte i akademia: fagfellevurderinger, doktorgradsavhandlingen og opprykk. Det finnes retningslinjer, lover, forskrifter og sedvane, og hver institusjon har gjerne sin personalpolitikk. Likevel mener vi det er tydelige rom for forbedringer på disse tre områdene.
Vi har begge vært vitne til eksempler på makt som fører til avmakt i akademia. I det følgende starter vi hvert område med historier fra virkeligheten (pseudonymer er brukt for å anonymisere personene), før vi skriver mer inngående om området vi tar opp og foreslår konkrete løsninger.
Fagfellevurderinger
Vi mener at disse eksemplene er typiske eksempler på makt og avmakt i akademia. Bodil Svendsen og Tony Burner NTNU og HSN
Kåre er tredjeårs ph.d.-stipendiat. Han har sin første artikkel til andre gangs fagfellevurdering i et tidsskrift. Januar 2016 sender han inn sin andre artikkel til et annet tidsskrift. Februar 2017 (!) mottar han en e-post fra redaksjonen angående sin andre artikkel, hvor redaktøren skriver at artikkelen er interessant, men at fagfellene ikke anbefaler den for publisering. Kåre skal levere sin avhandling i 2018, bestående av tre artikler. Altså har han ingen artikler som er akseptert for publisering på sitt nest siste år i stipendiatperioden.
Gunn er redaktør i et tidsskrift. Hun mottar en e-post om at det har kommet et nytt manuskript. Hun åpner e-posten og manuskriptet, og kjenner med en gang igjen navnet på forfatteren. Knut er en meget kjent professor i Norge, og en bekjent av Gunn. Gunn leser manuskriptet med stor interesse, men ser at det faglige nivået er langt fra


































































































