Ved pløying i 15 centimeters dybde flytter vi anslagsvis 200 tonn med jord per dekar. Hvorfor gjør vi så dette? Mange vil svare at ei god pløgsle legger hele grunnlaget for ei vellykket kornavling. Det er i mange tilfeller riktig, men det finnes også andre metoder for å etablere ei god avling, som ikke innebærer vending av jorda. Flere begynner å stille spørsmål ved bruken av plogen, og om det virkelig er nødvendig å forstyrre jordoverflata i så stor grad som pløying faktisk gjør?
Mange metoderRedusert eller forenklet jordarbeiding gjøres på flere måter. Harving med stubbharv eller skålharv er en utbredt metode, mens andre tar den helt ut med å så direkte i stubben. I utlandet er metodene noe mer differensierte, der ren direktesåing betegnes som «no-till» eller «zero-till». Det finnes også gråsoner mellom harving og direktesåing, der man bruker tannsåmaskiner rett i stubben, såkalt «strip till», der en tann kultiverer et dypere spor enn sådybden, for så å legge såkornet i kanten av dette sporet. Eksempler på dette er stripesåmaskinene fra Mzuri, Väderstad og Claydon.
AVLINGENE KAN OPPRETTHOLDESEn myte som ofte er forbundet med redusert jordarbeiding, er redusert avling. Det er gjennomført flere forsøk med fokus på avlingsstabilitet gjennom redusert jordarbeiding i Norge. Et langvarig registreringsforsøk som er interessant, har foregått på Kise forsøksgard.
Her har det blitt kjørt ulike typer dyrkingsprogram siden 1977, hovedsakelig korndyrking med og uten pløying. Etter 21 år viser resultatene at man ved å utelate pløying (og heller harve om våren), har hatt en gjennomsnittlig avling på 99 prosent, mot tradisjonell høstpløying