Her bor seks år gamle Moonee sammen med moren i en ettroms leilighet i et motell. Tidligere var det ment å huse turister, nå huser det sosialklienter. Det står ikke så bra til, iallfall hvis vi skal bedømme familiens sosioøkonomiske status. Morens inntekt er sporadisk, og den kommer fra parfymesalg og noe prostitusjon.
Men Moonee har overlevelseskraft og venner. Hun har få bekymringer og ser hele tiden etter nye og spennende ting å holde på med. Moonee og moren ser også ut til å ha det ganske morsomt sammen - vel og merke som lekevenninner. Det er relativt lite reelt foreldreskap å spore her. Men - et lite fellesskap, det er det.
Sean Baker har valgt å legge store deler av fortellingen i et barne-perspektiv. Slik er blitt gjort før, men jeg har sjelden sett det så vellykket som her. Jan Sto
