Arkitektur N
06.02.2018
Riksantikvaren og Senter for bygningsvern forklarer hvordan vellykket vern av interiører handler mer om kvalitet og muligheter enn strenge regler og stramme krav.
Da Bygningsloven innførte de første bestemmelsene om vern i 1965 var det eksteriørene som gjaldt. Utsiden av husene ble oppfattet som del av et offentlig fellesskap, mens det som skjedde innendørs ble ansett som et privat anliggende. Siden har dette endret seg. Det sier Dag Kittang, professor ved Institutt for arkitektur og teknologi og prosjektleder for det nyetablerte Bygningsvernsenteret ved NTNU.
Han sier at vi først i 2008 fikk en skjerping av lovgrunnlaget som ga muligheter for å verne interiører gjennom plan- og bygningslovgivningen. Kittang sier at man tidligere har måttet gå til fredning gjennom kulturminneloven, et lovgrunnlag som bare ble brukt ved de mest verneverdige bygningene.
- Lovene er jo i seg selv uttrykk for grunnleggende ideologiske endringer til hva vern egentlig er. I 1992 kom det en endring av kulturminneloven med en ny definisjon av kulturminner som sa at: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø». Kulturminnevernet ble altomfattende, noe som krevde en nytenkning om hva vi skal ta vare på og hvordan, inkludert interiørene, forklarer Kittang.
Kittang peker på en utvikling der bygningsvern opprinnelig var ansett som en museal aktivitet med vekt på dokumentasjon og historieformidling. Senere har vernegrunnlaget blitt vesentlig utvidet. Alder er ikke lenger et grunnleggende krav, og den subjektive opplevelsen av et kulturminne må også tillegges vekt.
- Med det store tilfanget av kulturminner som fulgte med den nye definisjonen, ble det naturlig å slå fast at det store mangfoldet av kulturminner, skal vernes gjennom bruk.
Ingen fasit men et stort ansvar
- Og når det kommer til hvordan vern og bruk spiller sammen, finnes en hel palett av ulike grep og løsninger. Alt fra svømmebassenget på Idrettshøyskolen fra 1960-tallet, et ganske nytt hus som settes i stand og tilpasses helt ordinær videre drift. Til den andre enden av skalaen og bygninger som Oscarshall slott på Bygdøy, som ble restaurert tilbake til original stand. Og så er det ulike varianter mellom der, Doga og Sentralen og sånn, men ... sier direktør for Riksantikvarens Kulturminneavdeling Hanna Geiran og trekker pusten.
- ... Men det aller mest interessante er hva de gamle husene gir arkitektene. Hvilke kvaliteter finnes? Gamle hus bjuder på m
Gå til medietHan sier at vi først i 2008 fikk en skjerping av lovgrunnlaget som ga muligheter for å verne interiører gjennom plan- og bygningslovgivningen. Kittang sier at man tidligere har måttet gå til fredning gjennom kulturminneloven, et lovgrunnlag som bare ble brukt ved de mest verneverdige bygningene.
- Lovene er jo i seg selv uttrykk for grunnleggende ideologiske endringer til hva vern egentlig er. I 1992 kom det en endring av kulturminneloven med en ny definisjon av kulturminner som sa at: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø». Kulturminnevernet ble altomfattende, noe som krevde en nytenkning om hva vi skal ta vare på og hvordan, inkludert interiørene, forklarer Kittang.
Kittang peker på en utvikling der bygningsvern opprinnelig var ansett som en museal aktivitet med vekt på dokumentasjon og historieformidling. Senere har vernegrunnlaget blitt vesentlig utvidet. Alder er ikke lenger et grunnleggende krav, og den subjektive opplevelsen av et kulturminne må også tillegges vekt.
- Med det store tilfanget av kulturminner som fulgte med den nye definisjonen, ble det naturlig å slå fast at det store mangfoldet av kulturminner, skal vernes gjennom bruk.
Ingen fasit men et stort ansvar
- Og når det kommer til hvordan vern og bruk spiller sammen, finnes en hel palett av ulike grep og løsninger. Alt fra svømmebassenget på Idrettshøyskolen fra 1960-tallet, et ganske nytt hus som settes i stand og tilpasses helt ordinær videre drift. Til den andre enden av skalaen og bygninger som Oscarshall slott på Bygdøy, som ble restaurert tilbake til original stand. Og så er det ulike varianter mellom der, Doga og Sentralen og sånn, men ... sier direktør for Riksantikvarens Kulturminneavdeling Hanna Geiran og trekker pusten.
- ... Men det aller mest interessante er hva de gamle husene gir arkitektene. Hvilke kvaliteter finnes? Gamle hus bjuder på m
