KOMMENTAR: En vanlig personbil er per definisjon ikke et hjelpemiddel, med mindre du skal bruke den til å komme deg på jobb. Slik tenker en regjering som har lagt seg på den harde arbeidslinja, skriver Handikapnytts redaktør Ivar Kvistum.
Du er uføretrygdet, og det er aldeles ikke uten grunn. Du bruker ikke rullestol til daglig, men smerter og kranglete ledd gjør det vanskelig å bevege seg til fots. Det tar lang tid og krever mye krefter å komme i gang for dagen.
Å stå i jobb er ikke aktuelt, blant annet av grunnene som er nevnt over.
Desto viktigere er det å komme seg ut og treffe folk. Det lille du har av overskudd bruker du på å dra på lokallagsmøtet i Handikapforbundet, på kafeen nede på kommunesenteret eller på besøk til familien.
Kanskje skal du kjøre ungene på trening, eller du skal til fysioterapi selv.
Men ikke nå mer.
For uten bil blir disse turene uoverkommelige og du må holde deg hjemme.
Som uføretrygdet er bil utenfor økonomisk rekkevidde. Og støtte får du ikke - lenger - fordi du verken er i jobb eller under utdannelse.
Du skal nemlig «bare» bruke bilen til å treffe folk. For «å bryte en isolert tilværelse» som det het i Nav-regelverket før regjeringen bestemte seg for �
