Advokatbladet
22.01.2018
De er blitt kontaktet av ukjente og fått både kjeft og ros, de er blitt tegneserie-figurer og beskyldt for å «amerikanisere» norsk rettspleie. Cathrine Hambro i Wahl-Larsen Advokatfirma og Emanuel Feinberg i Glittertind representerte Greenpeace Norden og Natur og Ungdom i klimasøksmålet mot Staten.
De tapte i Oslo tingrett da dommen kom i begynnelsen av januar, men dommen blir betegnet som svært viktig. Saken er blitt sammenlignet i betydning med Alta-saken, en sak der miljøorganisasjonene og samiske interesseorganisasjoner tapte, men som førte til store endringer for naturvernet og for samenes stilling og rettigheter.
Hvordan gikk dere løs på oppgaven innledningsvis?
Før beslutningen om å ta ut stevning ble tatt, ble en det i samarbeid med klientene gjort en svært omfattende faktainnhenting. Deretter utredet vi relevant juss så langt det lot seg gjøre. Formålet var å gjøre oss opp en oppfatning om hvor langt det var mulig å føre en juridisk argumentasjon. Greenpeace og Natur og Ungdom traff ingen beslutning om å ta ut søksmål før vi hadde kommet ganske langt i dette arbeidet. Arbeidet med stevningen og videre forberedelser gjorde vi i tett samarbeid, slik at vi begge kunne se alle sider av saken. Da hovedforhandlingen nærmet seg, fordelte vi temaene mellom oss.
Møtte dere på motstand underveis?
Vi har støtt på personer som på en konfronterende måte har stilt spørsmål ved hvorfor vi ville arbeide med dette, og som ga uttrykk for at de ikke støttet at et slikt søksmål i det hele tatt ble tatt ut. Men vi har også fått veldig mange positive tilbakemeldinger, også fra folk vi ikke kjenner.
Hva var den største utfordringen i arbeidet med saken?
Det har ikke tidligere versert noe søksmål som direkte påberoper Grunnlovens § 112, og det har heller aldri skjedd at noen har bestridt gyldigheten av utvinningstillatelser. Vi har derfor ikke hatt noen lignende saker å se hen til. Det har også vært begrenset med rettskilder som berører det spesifikke gyldighetsspørsmålet. Klimasøksmål i andre land har ikke omhandlet petroleumsproduksjon. Det har vært utfordrende å begynne med så blanke ark, for eksempel å bearbeide argumentene til juridisk argumentasjon i et sakskompleks som også
Gå til medietHvordan gikk dere løs på oppgaven innledningsvis?
Før beslutningen om å ta ut stevning ble tatt, ble en det i samarbeid med klientene gjort en svært omfattende faktainnhenting. Deretter utredet vi relevant juss så langt det lot seg gjøre. Formålet var å gjøre oss opp en oppfatning om hvor langt det var mulig å føre en juridisk argumentasjon. Greenpeace og Natur og Ungdom traff ingen beslutning om å ta ut søksmål før vi hadde kommet ganske langt i dette arbeidet. Arbeidet med stevningen og videre forberedelser gjorde vi i tett samarbeid, slik at vi begge kunne se alle sider av saken. Da hovedforhandlingen nærmet seg, fordelte vi temaene mellom oss.
Møtte dere på motstand underveis?
Vi har støtt på personer som på en konfronterende måte har stilt spørsmål ved hvorfor vi ville arbeide med dette, og som ga uttrykk for at de ikke støttet at et slikt søksmål i det hele tatt ble tatt ut. Men vi har også fått veldig mange positive tilbakemeldinger, også fra folk vi ikke kjenner.
Hva var den største utfordringen i arbeidet med saken?
Det har ikke tidligere versert noe søksmål som direkte påberoper Grunnlovens § 112, og det har heller aldri skjedd at noen har bestridt gyldigheten av utvinningstillatelser. Vi har derfor ikke hatt noen lignende saker å se hen til. Det har også vært begrenset med rettskilder som berører det spesifikke gyldighetsspørsmålet. Klimasøksmål i andre land har ikke omhandlet petroleumsproduksjon. Det har vært utfordrende å begynne med så blanke ark, for eksempel å bearbeide argumentene til juridisk argumentasjon i et sakskompleks som også


































































































