I denne filmen beveger Fugelli seg mellom det som ser ut til å være hans tre viktigste arenaer. Oslo, med basen på Grønland og dessuten er rekke andre møteplasser for samtaler med folk i hverdagen. Røst, der han og kona har hatt et hus i mange år. Og Orre på Sør-Vestlandet, der et annet hus representerer en base som viser seg å bli viktig ved slutten av livet. Det er her han vil dø.
Det er vanskelig å anmelde denne filmen uten samtidig å ta stilling til mannen. Det er synd, fordi regissør Erik Poppes kunstneriske verk fortjener å bli sett som seg selv, ikke som et slags livets vitnemål over mannen det handler om. Derfor insisterer jeg på nettopp dette; at det er filmen som er mitt tema.
Poppe følger Fugelli tett med kameraet. Og Fugelli forteller, resonnerer og undrer seg. Bildene av mannen veksler med b
