Fagpressenytt

juli startet allerede høsten 2011, og mens Utøya har fått oppført både bygninger og minnested, har kontroversene og utsettelsene forfulgt arbeidet både på Sørbråten og i Regjeringskvartalet. Det er på én side naturlig. Vi snakker om kunst, bygninger og landskapsgrep som skal utarbeides som tilsvar til den største tragedien i nyere norsk historie. Følelsene knyttet til 22. juli er fortsatt ferske, og for de direkte berørte blir det som bygges et uttrykk for noe dypt personlig som må tas hensyn til av kunstnere og arkitekter.
På den andre siden skulle man ikke tro at det å bygge noe for å minnes en tragedie som berørte hele det norske samfunnet skulle være så komplisert at naboene på Sørbråten valgte å saksøke Staten for å stanse det minnestedet som var valgt ut. Skulle ikke sorgbearbeidelsen i form av bygde elementer kunne foregå kollektivt og intuitivt, på samme måte som rosetogene og Ole Paus' Mitt lille land ble symboler alle omfavnet og ingen stilte spørsmål ved?
Jeg har feiret 17. mai en del steder i landet, og jeg tror alle feiringene har hatt det til felles at toget har