Det er midt i september, og i eplehagen på Fruktgården i Svelvik står rad på rad med epletrær uten en eneste frukt. Årsaken er heldigvis ikke total avlingssvikt, men at Pål Audun Høyen og kollegene hans i Fruktgården AS akkurat har høsta sin første avling i eplehagen som de etablerte i fjor.
- Vi er veldig fornøyde med avlingene. Vi hadde ikke forventa å få så store avlinger allerede første året. Jeg antar at rundt 85-90 prosent er av god nok kvalitet til å bli konsumepler, resten lager vi eplemost av, sier gårdbrukeren.
Han er forholdsvis fersk i gamet. Vel vokste han opp på en 45 dekar stor fruktgård, men da tida var inne for at han skulle overta familiegården, ønsket Pål Audun å tenke nytt og større.
VALGTE AKSJESELSKAPSammen med to sambygdinger, som har full jobb utenom gården og som brukte sine 180 og 170 dekar til henholdsvis korn og beiter, bestemte Pål Audun seg for å satse stort på frukt. De tre gårdbrukerne bestemte seg for å danne et aksjeselskap, hvor alle tre eier 33 prosent og hvor Pål Audun er ansatt som daglig leder. Bøndene eier hver sin gård, men leier ut alt arealet til aksjeselskapet Fruktgården AS. Den ferske fruktbonden har fått med seg at næringa har vært skeptiske til at politikerne har åpnet opp for at også landbruksvirksomhet kan drives som aksjeselskap, men Pål Audun mener ulike driftsopplegg krever ulike eierskapsløsninger, og at dette er en god løsning i Fruktgårdens tilfelle. Med store investeringskostnader i løpet av få år er det blant annet en fordel at det kun er aksjeselskapet og ikke alle gårdene som går konkurs, hvis prosjektet mot formodning skulle mislykkes.
- Vi er like mye bønder om vi driver i aksjeselskap. Hverdagen består like mye av klipping, plantevern, gjødsling og høsting. Det er agronomien som avgjør hvor god kvalitet vi klarer å produsere, og hvor mye penger vi kan tjene, sier Pål Audun.
Han mottar jevnlig oppfølging fra rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving og har også hatt stort utbytte av å være med på et kursopplegg for unge eplebønder fra hele landet, som Bama
