AddToAny

Faksimilens renessanse

Faksimilens renessanse
Tredimensjonale faksimiler kan med hell brukes som eksperimentell vernestrategi. Snøhettas senter for hulemaleriene i Lascaux-grotten er et eksempel på det, skriver Marte S. Danbolt.
Spørsmålet om verneverdi forholder seg til spørsmålet om autentisitet og om hvordan et eventuelt bevaringsgrep skal være «usynlig» og objektivt, eller subjektivt med en ny opphavsperson, sidestilt med den opprinnelige. Dette har vært en kjerne i debatten siden 1800-tallet, da John Ruskin forfektet objektivitet og ønsket færrest mulig inngrep i bevaringsverdige objekt, mens Eugène Viollet-le-Duc så på verdien av sitt eget restaureringsarbeid som likeverdig det opprinnelige objektet. Eksperimentell bevaringsteori åpner for ideen om at den som endrer, rehabiliterer eller transformerer et objekt kan sidestilles med den opprinnelige opphavspersonen. Hvilken frihet og hvilke rettigheter gir dette den som utøver et vern i behandlingen av det originale verket? Spørsmålet kan settes på spissen ved å se på faksimiler som bevaringsgrep i kulturminnevernet.
I motsetning til en kopi, som er en reproduksjon som innebærer en form for tolkning av det originale verket, benyttes begrepet faksimile om en nøyaktig gjengivelse av et originalt håndskrevet eller trykket verk, oftest bøker. Faksimilen gir forskere muligheten til å studere originalverket uten å berøre, eller ha det for hånden i det hele tatt.
En konsensus om at autentisitet er den viktigste målestokken for kulturminner, har gjort bruk av faksimiler lite anerkjent i kulturminnevern generelt. Men problemer med slitasje og ødeleggelser av kulturminner gjør spørsmåle
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektnytt

Torsdag 9. mars vil takbaren på Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo fylles for å markere en milepæl for norske arkitekturblader. Da feires sammenslåingen av Arkitektur-N og Arkitektnytt til papirmagasinet og nettstedet Arkitektur.
Arkitektnytt 02.03.2023
The Plus, Hasle Tre og Sophie Radich skole nominert til Årets Trebyggeri 2022.
Arkitektnytt 02.03.2023
Ja, jeg er «modernist» - hvis det er den rette betegnelsen for en som lar seg begeistre av god moderne design og arkitektur, skriver arkitekt Kim Skaara.
Arkitektnytt 01.03.2023
Innen 31. mars kan man nominere prosjekter til OAFs arkitekturpris 2023.
Arkitektnytt 01.03.2023
Skal Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) favne flere, må styret arbeide med å utvikle en organisasjonskultur som appellerer mer til unge medlemmer.
Arkitektnytt 28.02.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt