- Hovedtrekkene i tiden 2002-2016 er at forskjellen mellom andelen innvandrere og befolkningen ellers (mellom 15 og 74 år) som er i arbeid, er blitt mindre. Det er blant annet demografiske årsaker til det. Utvidelsen av EU i 2004 økte innvandringen fra de nye medlemslandene i Øst-Europa, noe som har høynet sysselsettingsnivået blant innvandrere totalt. Arbeidsinnvandrerne har vært mer dominerende etter 2004, mens det tidligere var flyktninger som var i flertall, sier Bjørn Olsen, rådgiver i SSB.
Grafikk: Innvandrere i alderen 55-66 år sammenlignet med befolkningen ellers på samme alder
I befolkningen utenom innvandrerne er andelen 67-74 år blitt større og har gitt flere alderspensjonister enn tidligere. Dette har medført en svak reduksjon i sysselsettingsnivået de siste årene. De som tar ut pensjon men fortsetter å jobbe, regnes imidlertid som sysselsatte.
Ulikheter mellom innvandrer- og flyktninggrupper
- Arbeidsinnvandrerne bidro til å opprettholde sysselsettingsveksten fram til 2014. Situasjonen er litt endret siden da på grunn av færre arbeidsinnvandrere. Olsen vet ikke om arbeidsinnvandrerne har gjort det vanskeligere for flyktninger å få jobb, men sier at botid er essensielt, og at flyktninger med botid under 4 år har svært lav sysselsetting. Mange deltar da blant annet på introduksjonsprogrammet og befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunnet. Blant flyktninger i alt er litt under halvparten i arbeid.
- Ser vi på alle innvandrere under ett, var litt over 60 prosent av dem i arbeid i 2016 mot 66,7 prosent i befolkningen ellers (15-74 år). Men det er store variasjoner i de ulike innvandrergruppene. Grovt sett er det snakk om fire sjikt. De fra Norden og EØS landene ligger litt over majoritetsbefolkningens nivå. Innvandrere fra Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU har en sysselsetting omtrent på innvandrersnittet, mens de fra Asia ligger en del under, på 52 prosent. Afrikanske innvandrere har den laveste sysselsettingen med litt over 42 prosent, noe som må ses i sammenheng med at denne gruppen har størst andel flyktninger. Disse forskjellene mellom innvandrergruppene har vært stabile gjennom mange år, sier Bjørn Olsen.
Utdanning fra Norge gjør det lettere
- Mangelfull utdanning blant flyktninger er et problem. Over halvparten har kun grunnskole fra hjemlandet når de kommer. Men det gir stor uttelling for flyktninger å ta utdanning i Norge. Det er svært viktig å fullføre videregående for å kunne lykkes på arbeidsmarkedet, og det gjelder alle. Flyktninger med videregående skole fra Norge har høyere yrkesdeltakelse enn etniske nordmenn uten videregående. Det er ikke slik at man bare blir avvist på arbeidsmarkedet på grunn av et utenlandsk navn, sier han.
Men utdanning og språkopplæring kan være tidkrevende og alderen en person har ved bosetting, har mye å si. Jo yngre man er, jo større del av utdanningsløpet kan tas i Norge samtidig som forutsetningene for å tilegne seg norsk språk er mye bedre.
Store kjønnsforskjeller
I gruppen med 4-6 års botid er det store forskjeller i yrkesdeltakelsen mellom kvinner og menn blant flyktninger. Disse forskjellene avtar med lengre botid og blant dem med botid over 15 år ser vi en utjevning mellom menn og kvinner, ifølge SSB-rådgiveren.
- Flyktningkvinner med botid under ti år trekker snittet ned. Det er dessuten store kjønnsforskjeller i yrkesdeltakelsen for flyktninger som kommer fra Afghanistan, Somalia og Irak, men også blant innvandrere fra Pakistan. Det er nærliggende å tro at dette skyldes et kjønnsrollemønster fra hjemlandet, sier han og legger til at disse kjønnsforskjellene har vært stabile gjennom mange år.
Lav sysselsetting i gruppa 55-66 år
Over en tredjedel av innvandrerne fra asiatiske og afrikanske land i aldersgruppen 55-66 år mottar helserelaterte ytelser i dag. - Bare 42 prosent av innvandrerne med denne landbakgrunnen er i jobb mot 68 prosent i befolkningen ellers i alderen 55-66 år. Mange av disse innvandrerne har nok hatt belastende jobber i typiske lavstatusyrker, sier Bjørn Olsen.
Fakta
Innvandrer I offentlig statistikk er innvandrere definert som personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre (og fire utenlandskfødte besteforeldre) og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. (Kilde: SNL) En som har arbeid som grunnlag for opphold i Norge. (Lars Østby, SSB) Asylsøker En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Hvis de får positivt svar på søknaden, får de oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag. Hvis ikke, må de reise fra landet. (Kilde: UDI) Flyktning En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. Flyktninger får oppholdstillatelse når de har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning (dette kalles å være en konvensjonsflyktning), eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet. (Kilde: UDI)
