Psykisk helse
21.11.2017
Den forsvant så gradvis - den utålelige hodepinen. Hodepinen som bandt meg fast til senga og hindret meg i å kunne gå over stuegulvet, eller komme meg til kjøkkenet og spise.
Jeg bestemte meg ikke for at nå skal hodepinen forsvinne. Det var ikke som en lysbryter som ble skrudd av. Det var heller solen som langsomt kom tilbake mot våren - himmelen som ble lysere og lysere for hver dag. Smerten ble lettere og lettere uten at jeg egentlig la noe særlig merke til det.
I seks år har denne hodepinen vært spikret til meg. Det startet som en liten konstant smerte, som jeg ikke tok helt seriøst. De første ukene tenkte jeg vel at den kun var en eller annen rar forkjølelse eller influensa, men jeg var ikke syk - i hvert fall ikke på den måten. Jeg hadde fått kronisk tensjonshodepine. En type hodepine som egentlig ikke skal kunne la
Gå til medietI seks år har denne hodepinen vært spikret til meg. Det startet som en liten konstant smerte, som jeg ikke tok helt seriøst. De første ukene tenkte jeg vel at den kun var en eller annen rar forkjølelse eller influensa, men jeg var ikke syk - i hvert fall ikke på den måten. Jeg hadde fått kronisk tensjonshodepine. En type hodepine som egentlig ikke skal kunne la
