Fagpressenytt

Det er trening i Oslo bokseklubb, eksklusivt for dem med diagnosen Parkinsons sykdom.
De begynte med strekkeøvelser. Så løping, inkludert høye rop for å trene stemmen, som mange sliter med. Deretter lek med ball, før de fikk beskjed om å ta på seg boksehanskene.
Her gjelder det å holde styr på at armslaget går i riktig retning, samtidig som den ene foten er plassert fremst, når motsatt arm slår. Man må stå støtt når svingslaget utføres med stor kraft.

- Jeg trener for å holde meg oppe. Ofte merker man sykdommen først på én side. Jeg har det på høyresiden. Den blir bedre når jeg har trent, forteller Hansen.

BEGYNTE MED SMÅ TEGN
Tone Sundsdal Hansen fikk diagnosen i desember 2015. Men det startet halvannet år før det.
- Det begynte med små, små tegn. Jeg skalv i låret. «Det er sikkert stress», tenkte jeg.
Så ble hun stivere og stivere i armen. Det ble stadig tyngre å bevege pc-musen. Hånden ville ikke. Hun klarte ikke lage mat med den kraftløse og stive armen. Hun strevde med å gjenta bevegelser. Å røre i en gryte eller vaske håret ble nesten uoverkommelig.
- Det tok tre kvarter å dusje hele meg. Hun fortalte det ikke til noen, bare nevnte det til mannen og sønnen.
- Men jeg tenkte hver dag: «Det er noe som ikke stemmer. »
Hun gikk til en privat nevrolog - som ikke fant ut noe.
- Jeg gikk to meter over gulvet. Og ble bedt om å knipse tommel og pekefinger mot hverandre.
Ubalanse og armer som ikke svinger når man går, og problemer med finmotorikken er symptomer på Parkinson.
- Siden jeg kla