Arkitektur N
17.11.2017
I 20 år har Helen & Hard hatt kontor på en gammel fabrikktomt i Stavangers østre bydel. Nå bygger de bokollektivet Vindmøllebakken, og ?ytter inn selv.
Her lukter det tre. Inne i en boks midt i Stavanger er lyden av regnet og trafikken borte. Utenfor er det fabrikker og digre siloer, nordsjøbrakker stablet i høyden mellom hvite trehus.
- Vi begynner å grave om en uke, sier Siv Helene Stangeland. Hun og partner Reinhard Kropf har drevet Helen & Hard fra fabrikkbygget på denne tomta i 20 år. Nå bygger de bokollektivet Vindmøllebakken her, og boksen jeg står i er en prototype på 28 kvm, som gjengir hvordan allrommet i leiligheten vil se ut.
Ideen ble unnfanget i 2011, da investor Sissel Leire kontaktet Helen & Hard om et mulig samarbeid.
- Hun ville prate om hvordan vi skal bo mer bærekraftig i fremtiden, og da tenkte vi med en gang på nye kollektive boformer hvor vi kan ha en direkte relasjon til sluttbruker slik at vi kan forstå de reelle behov folk har. Når vi gjør kommersielle boligprosjekter, har vi aldri direkte kontakt med de som skal flytte inn. Megler og salgsapparat står mellom.
Spørsmålet vi stilte var: Hvordan kan man bygge miljøvennlig, men samtidig øke livsgleden og kvaliteten i et boligprosjekt? Kan man klare begge deler?
- Og der kom deling som tematikk inn i bildet, forteller Stangeland.
Stangeland og Kropf har engasjert seg i mange oppgaver underveis.
- Vi inviterte med Kristin Støren Wigum fra Gaia Trondheim og laget først en studie om bofellesskap som ble utgangspunktet for utviklingen av selve konseptet. Vi var involvert som tomteeiere, med markedsføring og beboerkurs - vi har tatt mange roller utover arkitektrollen.
Elsk din nabo
For å finne ut om det var interesse for bofellesskap i Stavanger, arrangerte kontoret et åpent seminar, midt i sentrum. De regnet med 20 besøkende, men 200 stykker møtte opp.
- Og dette var jo i 2011, før hele delebølgen var kommet.
- Var det noe dere regnet med skulle bli en trend?
- Nei, det ante vi jo ikke! Vi hadde en fornemmelse av at det var en fremtid i dette, men ikke at det skulle snu så fort.
En del av tomten som i dag bygges ut eide de selv. I 20 år hadde Helen & Hard kontorer i et gammelt fabrikkbygg. Senere ble tomten fylt med kasserte nordsjøbrakker, som ikke lenger holdt god nok standard for oljearbeiderne. Men standarden var god nok for arkitektparet, og absolutt god nok til å stue vekk besøkende samarbeidspartnere og praktikanter over natten.
I sommer har brakkene fungert som et pop-up hostel. Nå får de snart nytt liv som surfecamp på jærstranden Bore, hvor EM i surfing ble avholdt i oktober.
- Tomten vår hadde kommet til et stadium hvor det var nødvendig å gjøre noe. Vi hadde tenkt på at vi skulle gjøre et eget prosjekt her, og da var det ikke noe som var mer naturlig enn å planlegge et nytt kollektiv. Men vi ville utvide prosjektet noe, så vi tok kontakt med naboen. Sammen dannet vi og Kruse Smith et selskap, og kjøpte en tredjedel hver.
Inne i Varmen
Bokollektivet skal ligge i Stavangers østre bydel Storhaug, i krysset Pedersgata-Støperiveien, et steinkast fra gata som heter Vindmøllebakken. I krysset, hvor det nå står en prototype som tjener som visningslokale, stod det tidligere en vindmølle som kvernet korn. Området har vært preget av mye industri og arbeiderboliger, og fikk kallenavnet "Varmen" fordi alle fabrikkene gjorde at området holdt høyere temperatur enn
Gå til mediet- Vi begynner å grave om en uke, sier Siv Helene Stangeland. Hun og partner Reinhard Kropf har drevet Helen & Hard fra fabrikkbygget på denne tomta i 20 år. Nå bygger de bokollektivet Vindmøllebakken her, og boksen jeg står i er en prototype på 28 kvm, som gjengir hvordan allrommet i leiligheten vil se ut.
Ideen ble unnfanget i 2011, da investor Sissel Leire kontaktet Helen & Hard om et mulig samarbeid.
- Hun ville prate om hvordan vi skal bo mer bærekraftig i fremtiden, og da tenkte vi med en gang på nye kollektive boformer hvor vi kan ha en direkte relasjon til sluttbruker slik at vi kan forstå de reelle behov folk har. Når vi gjør kommersielle boligprosjekter, har vi aldri direkte kontakt med de som skal flytte inn. Megler og salgsapparat står mellom.
Spørsmålet vi stilte var: Hvordan kan man bygge miljøvennlig, men samtidig øke livsgleden og kvaliteten i et boligprosjekt? Kan man klare begge deler?
- Og der kom deling som tematikk inn i bildet, forteller Stangeland.
Stangeland og Kropf har engasjert seg i mange oppgaver underveis.
- Vi inviterte med Kristin Støren Wigum fra Gaia Trondheim og laget først en studie om bofellesskap som ble utgangspunktet for utviklingen av selve konseptet. Vi var involvert som tomteeiere, med markedsføring og beboerkurs - vi har tatt mange roller utover arkitektrollen.
Elsk din nabo
For å finne ut om det var interesse for bofellesskap i Stavanger, arrangerte kontoret et åpent seminar, midt i sentrum. De regnet med 20 besøkende, men 200 stykker møtte opp.
- Og dette var jo i 2011, før hele delebølgen var kommet.
- Var det noe dere regnet med skulle bli en trend?
- Nei, det ante vi jo ikke! Vi hadde en fornemmelse av at det var en fremtid i dette, men ikke at det skulle snu så fort.
En del av tomten som i dag bygges ut eide de selv. I 20 år hadde Helen & Hard kontorer i et gammelt fabrikkbygg. Senere ble tomten fylt med kasserte nordsjøbrakker, som ikke lenger holdt god nok standard for oljearbeiderne. Men standarden var god nok for arkitektparet, og absolutt god nok til å stue vekk besøkende samarbeidspartnere og praktikanter over natten.
I sommer har brakkene fungert som et pop-up hostel. Nå får de snart nytt liv som surfecamp på jærstranden Bore, hvor EM i surfing ble avholdt i oktober.
- Tomten vår hadde kommet til et stadium hvor det var nødvendig å gjøre noe. Vi hadde tenkt på at vi skulle gjøre et eget prosjekt her, og da var det ikke noe som var mer naturlig enn å planlegge et nytt kollektiv. Men vi ville utvide prosjektet noe, så vi tok kontakt med naboen. Sammen dannet vi og Kruse Smith et selskap, og kjøpte en tredjedel hver.
Inne i Varmen
Bokollektivet skal ligge i Stavangers østre bydel Storhaug, i krysset Pedersgata-Støperiveien, et steinkast fra gata som heter Vindmøllebakken. I krysset, hvor det nå står en prototype som tjener som visningslokale, stod det tidligere en vindmølle som kvernet korn. Området har vært preget av mye industri og arbeiderboliger, og fikk kallenavnet "Varmen" fordi alle fabrikkene gjorde at området holdt høyere temperatur enn
