Nytiltrådt rektor ved Universitetet i Oslo er misfornøyd med måten Universitets- og høgskolerådet (UHR) representerer interessene til Universitetet i Oslo (UiO) i sentrale saker. Få uker før representantskapet i UHR skal treffes til møte på Lillehammer, utfordrer han til debatt om det han kaller Universitets- og høgskolerådets innretning.
"Når det er store motsetninger i sektoren mener Universitetet i Oslo at UHR ikke kan være sektorens høringsinstans, men at institusjonenes synspunkt fremmes best fra den enkelte institusjon", skriver han i et høringsbrev til organisasjonen, og kaster dermed bensin på det ulmende bålet etter fjorårets krangel om statsbudsjettet, høringer og påstander om fraksjonering.
Store forskjeller
UHR er det øverste samarbeidsorganet for åtte universiteter, åtte vitenskapelige høgskoler og 17 akkrediterte høgskoler, samt en kunsthøgskole i Norge, altså 34 ulike høyere utdanningsinstiusjoner, fra Samisk høgskolen i nord til landets største universitet, NTNU - alle er med.
De ulike institusjonene i sektoren har ulike interesser. Problemet er at UHR må lage kompromisser mellom medlemmene, og ofte blir forskjellene mellom hva vi ved UiO mener og det UHR mener, for stor, sier Stølen til Khrono.
Mer som splitter enn som samler
Rektor Stølen mener at interessemotsetningene mellom de eldste breddeuniversitetene og de yngre universitetene og høgskolene som er medlemmer i Universitets- og høgskolerådet, på flere områder er så store at det er mer som splitter enn som samler dem. Han viser blant annet til saker som statsbudsjettet, finansiering, faglig profil, balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning, som eksempler på områder hvor utdanningsinstitusjonene i sektoren har ulike interesser.
Hva vil du eventuelt ha i stedet for UHR?
Vi kan jo se på samlingen av eliteuniversiteter som The Russel Group i Storbritannia, for eksempel, og så har vi jo et initiativ her i Norge med U5, sier han.
Khrono har
