Kamerater,
Kjære delegater og kjære gjester.
For 14 år siden, i dette rommet, på denne scenen, fra denne talerstolen ble Fagforbundet danna - fordi vi var to forbund som mente vi stod sterkere sammen, enn hver for oss.
Fordi omtanke, solidaritet og samhold gir oss styrke. Fordi flere medlemmer gir oss tyngde. Det gir oss makt til å gjøre tariffavtalene bedre og forandre samfunnet.
Det er derfor en stor glede å ønske dere velkommen til Fagforbundets 4. ordinære landsmøte. Vi samles som en større og mer slagkraftig organisasjon enn noen gang. Når jeg ser utover denne salen ser jeg 434 delegater som representerer rekordmange 360 000 medlemmer.
Det har ikke kommet av seg selv. De rettighetene vi har i dag; som selv høyresida vil ta æren for, er kjempa fram. Av folk som mente - akkurat som vi gjør - at vi står sterkere sammen, enn hver for oss.
På lørdag markerte vi 200-årsdagen for fødselen til Marcus Thrane. Han drev fram den første store organiseringen av arbeidsfolk i Norge. De jobbet for bedre levekår for husmenn, arbeidere og fattigfolk. Bevegelsen ble slått hardt ned, og Marcus Thrane og mer enn hundre andre ble arrestert og dømt til tukthus for samfunnsfiendtlig virksomhet.
I syv år satt Marcus Thrane i fengsel, fordi han kjempet for bedre levekår for de aller fattigste i samfunnet - og for det vi i dag regner som helt grunnleggende rettigheter - som stemmerett og skole for alle.Først mange år etter sin død fikk han oppreisning da levningene ble hentet hjem fra en fattiggrav i USA, og stedt til hvile i æreslunden på Vår frelses gravlund her i Oslo. Vi skal aldri glemme og alltid være stolte av at vi og vår bevegelse har kjempet fram frihet og rettferdighet og fullt demokrati i Norge.
Marcus Thrane sto for enkle, men den gang revolusjonære tanker: At man ikke trenger akseptere samfunnsforholdene som de er. At mennesker som står sammen, kan forandre samfunnet. At vi ikke trenger å stå med lua i hånda. Thranitterbevegelsen organiserte arbeidere og husmen. Men sakene de tok opp gjaldt toll på mat, bedre skole, stemmerett og verneplikt. Store samfunnsspørsmål - knytta til noe mer enn arbeidsplassen. Det var en bevegelse som så mennesket som noe mer enn arbeidet de gjorde. Den tradisjonen står vi fortsatt i. Og nettopp derfor, kamerater, kommer vi alltid til å være en politisk bevegelse.
Også i dag finnes det de som mener samfunnsendringer er umulig og at markedet og penger rår. Fire år med høyrestyre undergraver folks rettigheter. Vi har en regjering som ikke spiller på lag med arbeidsfolk. En regjering som arbeider mot oss - ikke med oss. Men vår bevegelse ble ikke født i medgang, og trengs aller mest i motgang. Derfor - kamerater - er vi samlet her. Vi har en viktig jobb å gjøre disse fem dagene.
For første gang siden forbundet ble stiftet kan jeg nå ønske dere velkommen til et Oslo som styres av rød-grønne partier, partier som spiller på lag med oss i fagbevegelsen. Det er når våre politiske venner sitter i posisjon at vi best kan ta vare på våre medlemmers interesser.
Jeg er skuffa over at vi tapte valget og fremdeles har en borgerlige regjering. Det var gode odds for å vinne valget - men underveis kom høyresiden på offensiven. Hvorfor skjedde det?
De rødgrønne partiene stod ikke samla og de politiske sakene kom i bakgrunnen. Vi må også spørre om fagbevegelsen var gode nok og om våre budskap kom tydelig fram. For til syvende og sist var det ikke et bestemt parti og en bestemt partileder som var den store taperen.
Alle taper når høyrekreftene vinner fram.
Derfor vil vi bruke de neste åra på å bygge et tydelig rødgrønt prosjekt. Et nytt flertall. For å skape ny entusiasme må et slikt prosjekt også omfavne alle gode krefter og organisasjoner som har et hjerte for fellesskapet.
Kamerater; høstens valg var ikke noen seier for Erna Solberg. Høyre gikk tilbake. Fremskrittspartiet gikk tilbake. Venstre gikk tilbake. KrF gikk tilbake.
Vet dere - Jeg tror ikke folk i Norge ønsker seg mer høyrepolitikk.
Erna Solbergs regjeringsprosjekt er svekket. KrF har gjort det klart at det ikke blir noen ny samarbeidsavtale - og at de går i opposisjon. Det betyr at kampen for et anstendig arbeidsliv kan få bedre kår denne perioden enn i forrige. I forrige uke sikret de rødgrønne sammen med KrF flertall for å utvide fedrekvoten, som ble redusert av Erna Solbergs regjering. Det fortjener en applaus.
Våre medlemmer er tjent med at KrF og venstresiden samarbeider der det er mulig å skape nye flertall. KrF er på linje med Fagforbundet i spørsmål om søndagsåpne butikker, oljeboring i Lofoten og profittfri velferd.
Det er ikke bare enkeltsaker vi har til felles. Også i mange av de store spørsmålene i vår tid, er KrF nærmere oss enn Høyre og FrP. Klima, flyktninger og rettferdig fordeling både i Norge og i verden, er eksempler på det.
Det skal bli interessant å følge hvordan KrF nå velger å forvalte sin nye rolle. Den første prøven er nå, når de skal lande statsbudsjettet. Et budsjett hvor regjeringa fortsetter å omfordele fra de
