Fagpressenytt

Forskningsrådet gjorde isommer en vurdering av hvor godt den enkelte statsråd har ivaretatt rollen sin som forskningsminister for sitt departements sektor og ansvarsområde. Vi har måttet tåle kritikk for å spisse dette ved at vi ga terningkast til det enkelte departement. Debatten har i etterkant handlet mest om hvor uavhengig Forskningsrådet kan og bør være, men det som blant innvidde kalles sektorprinsippet fortjener meroppmerksomhet.

På starten av 1970-tallet ble det slått fast at Norge ikke skulle ha bare ett forskningsdepartement, men at det enkelte statsråd skulle ha ansvar for forskning innen sin sektor. Kunnskapsdepartementet har nylig klargjort hva som ligger i dette ansvaret gjennom en revidert veileder. Hvert enkelt departement skal ha oversikt over kunnskapsbehov i sin sektor, systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sine politiske mål, bidra til forskning og kompetanseoppbygging og sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning forsektoren.

Sektorprinsippet er enstyrke i forsknings- og innovasjonspolitikken. Barne- og likestillingsministeren har ansvar for barnevernets tjenester og for at barn og unge har gode oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter. Hun kan ha dialog med sine statlige institusjoner og med kommunene om hvor skoen trykker og hvor det er behov for bedre kunnskap og kompetanse. Hun kan bruke forskning til å velge hvilke tiltak