Men, nei, trettiåringen er full av livskraft, og selv om mye er nytt og krever nye tanker, er det ikke noe ved dagens verden som gjør at vi bør slutte å stille de store spørsmålene: Hvorfor er det fortsatt så stor forskjell mellom rik og fattig? Har kløfta alltid vært der, og vil den alltid være der? Har det som kalles globalisering visket ut alle grenser og stater? Er det en uløselig konflikt mellom den globale kapitalismen akkumulasjonstvang og vår klodes økologiske sårbarhet? Hvorfor er kjønn, kultur, religion og etnisitet så viktig for å forstå både eget og andresamfunn?
I et kort riss av tjue år, er det naturlig å starte med materielle vilkår. Kort fortalt: Vi har vokst i antall studenter, i antall ansatte og antall studietilbud. Nå har vi i vårt fag lært om noe som heter vekst uten utvikling, eller vekst uten arbeidsplasser. Slik er det ikke hos oss, her er det ingen motsetning mellom kvantitet ogkvalitet.
Mye er selvsagt gjenkjennelig fra de første ti åra, det fanges opp av begrepet path dependence. Vi tilbyr fortsatt et årsstudium for dem som vil lære litt om hvordan verden ser ut, i alle fall slik vi tror den ser ut, det vil sidet som alle burde ha lært i videregående skole, dersom Norge hadde vært et sivilisert land. Og heldigvis har vi fått beholde ordningen med et feltarbeid allerede i det andre semesteret, det gir en opplevelse, en modning og en øvelse i å tenke og skrive som knapt finnes noe annet sted i høyere utdanning på dette nivået. Men vi tilbyr også et fullt bachelorløp, der tredje semester fører studentene inn i samfunnsvitenskapenes historie, metoder og grunnlagsproblemer, med makt, ulikhet og kjønnsperspektiver som nøkkelbegreper. Deretter følger i de tre semestrene et mangfold av studietilbud og emner, der lærerne får boltre seg i det de er faglig mest fortrolig med. Det setter studentene prispå.
Utvidelsen til et treårig løp er en lykke, intet mindre, det har gitt en mulighet til å gå både i bredden og i dybden. Sammenli
