Rundt 350 organisasjoner, kommuner og andre aktører har sendt inn sine høringsuttalelser til Kunnskapsdepartementets forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudet vil gjelde for ansatte, elever og studenter i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler, samt introduksjonsprogrammer for flyktninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere.
- Plaggene hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da forslaget ble lansert.
Vanlige typer tildekkende hodeplagg
Store norske leksikon
Delte meninger
Blant mange som støtter forslaget er LO, som begrunner det med at organisasjonen deler departementets ønske om et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre.
LO understreker samtidig at forbud mot bestemte klesplagg er et kraftig virkemiddel som kan virke sterkt inngripende på dem det rammer. Bruk av religiøst begrunnede heldekkende hodeplagg er en praksis som særlig rammer kvinner og kvinners frihet og likestilling, heter det i høringsuttalelsen.
- Et tullete høringssvar, mener Sara Bell, som leder Fagforbundet Bergen.
- Det er rart at LO går inn for dette. De beskriver jo selv hvor marginaliserende en slik lov rettet mot en gruppe kan være. Vi har ikke erfaringer som tyder på at barnehager og skoler er under press fra kvinner som bruker nikab eller burka.
Ikke diskutert i Fagforbundet
Fagforbundet har mange medlemmer som jobber i barnehager og skoler, men har ikke uttalt seg i høringen eller hatt forslaget om å innføre forbud til behandling i organisasjonen. Leder for Seksjon helse og sosial Raymond Turøy og leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst Mette Henriksen Aas påpeker at spørsmålet krever grundig problematisering og debatt.
- Men generelt er vi for et åpen samfunn der folk viser hvem de er, sier Turøy.
Sidsel Hjelme
- Moralsk panikk
Bell etterlyser kunnskapsgrunnlaget bak forslaget og lurer
