Livsvitenskapsbygget på UiO er et av de to som er prioriterti langtidsplanen for forskning, ved siden av det nye Ocean Space Centre ved SINTEF, som trolig vil komme til å koste rundt 5 milliarderkroner.
Etter planen skal de største campusutbyggingenevære ferdige i løpet av de næremeste åtte årene: NMBU Ås i 2020, UiO Livsvitenskap i 2023og samlet NTNU -campus i2025.
Forberedt på skifter ifremtiden
I et åpent kontorlandskap med store vinduer og glassvegg ut mot studentvrimleplassen stripa på Gløshaugen ved NTNU i Trondheim sitter Merete Kvidal. Senere i dag skal hun gjennomføre jobbintervjuer for å øke staben som jobber med Campusprosjektet ved NTNU, men først har hun tid til en prat medKhrono.
Vi må ikke bare være forberedt på det grønne skiftet, for hvem vet hva slags skifte som kommer? I denne prosessen er vi nødt til å ligge helt i front for å forstå fremtidens behov,sierKvidal.
Hun er prosjektsjeffor campusprosjektet på NTNU, og har vært det siden januar 2016. Prosjektet er delt i fem faser, og nå er dei fase to. Og her skal Kvidal og teamet definere overordnede behov og muligheter, som det heter på NTNUs hjemmesider omprosjektet.
Nå er vi inne i en fase av prosjektet hvor vi forsøker å definere hvilke behov institusjonen har og kommer til å ha for disse byggene, sierhun.
10milliarder
Prosjektsjefen sier at idékonkurransen omfattet 120.000 kvadratmeter i nye bygg, mens det er mer som inngår i grunnlaget for samletcampus. Også de 500.000 kvadratmetrene NTNU allerede disponerer i området, kan i teoriendisponeresom.
Det foreligger ikke noe detaljert budsjett for hele prosjektet ennå, men den totale kostnadsrammen er satt til pluss/minus ti milliarderkroner.
Vi har ikke fått finregnet på det, og det er viktig å vite hva vi trenger gjennom grundig og kunnskapsbasert dokumentasjon. Itillegg er det mye å ta hensyn til, særlig med tanke på miljøambisjonen, og å legge til rette for virksomhetsutvikling som kommer våre 6.000 ansatte og 35.000 studenter tilgode.
Under en tur ut på campus, forteller hun om flere ideer hun har for hva som kan gjøre stedet mer levende. Blant annet ser hun for seg mer uteservering og endøgnåpencampus med studentboliger blant undervisnings- ogforskningsbygg.
Dissehøyblokkene foreslo rektor å gjøre om til studentboliger, og etter en mulighetsstudie viser det seg at deville passet godt til det - det er et bygg med ganske rigid rominndeling, forklarerKvidal.
Samlokalisering påGløshaugen
Styret ved Norges største universitet er enige i regjeringens beslutning om at samlokaliseringen bør skje rundt Gløshaugen, der hvor gamle Norges tekniske høgskole (NTH) var lokalisert, med deler av institusjonens bygg mot vest, nærmere St. Olavs Hospital. Lære
