Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente - opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet.
Eierne tok ut store utbytter fra RenoNorden gjennom flere år - alt finansiert av folks renovasjonsgebyr - før det endte med konkurs mandag kveld.
I 2011 fikk RenoNorden nye eiere. Oppkjøpsfond kom inn, og gründerne gikk ut.
Deretter fulgte år med ny utbyttepolitikk. Konsernbidraget fra norske RenoNorden AS fløy i været, og oversteg hva selskapet faktisk tjente. Lederlønna passerte to millioner, og da RenoNorden gikk på børs i 2014 startet utbyttefesten.
* RenoNorden er konkurs - 140 kommuner kan bli stående uten søppelkjøring
Du betalte festen
2014 var toppåret for dem som hadde satt pengene sine i RenoNorden-aksjer. I desember dette året gikk selskapet på børs. Aksjonærene fikk utbetalt et utbytte på 50 millioner kroner.
Det var hovedsakelig finansiert av konsernbidrag fra det norske selskapet, RenoNorden AS, som ga et bidrag på 186 millioner kroner - tre ganger så mye som selskapet hadde i årsresultat etter skatt det året, og 32 prosent av den totale omsetningen.
RenoNorden spesialiserte seg på husholdningsavfall. Så godt som all inntekt er dermed en del av renovasjonsavgiften, gebyret du betaler for å få henta søpla.
2015 ble like lukrativt for eierne, med ny utdeling av 50 millioner kroner til aksjonærene.
Men hva skjedde egentlig med gebyrpengene til deg som har bodd i en av RenoNordens kommuner i disse årene? Her er en gjennomgang av historia.
* Mette Nord: Nå må kommunene velge å ta kontroll på renovasjonen
