Psykisk helse
12.09.2017
- Egentlig er det jeg som snakker til meg selv som barn, og som sier «Slapp av, det ordner seg», forteller Truls Horvei. Den siste boken hans handler om å vokse opp med en dominerende far.
«Fars stemme» er en samling dikt som til sammen utgjør en historie, som en diktroman. Jeg-personen har ikke noe navn, bare «gutt». Vi følger ham fra tidlig barndom til voksen mann. Boken starter med at han henger opp bilder som har ligget lenge i kisten, med et ønske om frihet.
- Mye er selvopplevd, sier Truls Horvei. Vi møtes i Bergen, men forfatteren bor på Stord.
- Men jeg trengte en avstand, derfor skriver jeg ikke «jeg», men «gutt».
Diktformen gjør at han går rett inn i stemningene og kommer tettere på følelsene fra barndommen, mener Horvei. Tidligere har han skrevet en bok om oppveksten i en blokkleilighet i Bergen.
- Faren min begynner å miste minnet sitt og har en begynnende demens, så jeg tenkte at nå kan jeg skrive denne boken. Jeg hadde ikke noen dårlig barndom, men fars stemme var sterk i huset. Den sterke faren i boken er veldig lik min far. Han var sjømann og telegrafist, som gikk i land og ble toller, forteller Horvei.
Gå til mediet- Mye er selvopplevd, sier Truls Horvei. Vi møtes i Bergen, men forfatteren bor på Stord.
- Men jeg trengte en avstand, derfor skriver jeg ikke «jeg», men «gutt».
Diktformen gjør at han går rett inn i stemningene og kommer tettere på følelsene fra barndommen, mener Horvei. Tidligere har han skrevet en bok om oppveksten i en blokkleilighet i Bergen.
- Faren min begynner å miste minnet sitt og har en begynnende demens, så jeg tenkte at nå kan jeg skrive denne boken. Jeg hadde ikke noen dårlig barndom, men fars stemme var sterk i huset. Den sterke faren i boken er veldig lik min far. Han var sjømann og telegrafist, som gikk i land og ble toller, forteller Horvei.
