AddToAny

Slik Bygger løvebakken

Slik Bygger løvebakken
For å finne ut hvordan de folkevalgte har påvirket norsk arkitektur de siste 30 årene, må vi forlate arkitekturpolitikken og studere samferdsel, miljøpolitikk og markedsliberalisme.
Fra papirutgaven Arkitektnytt 06/2017

Hvilke politiske prosesser har hatt mest betydning for vårt bygde miljø de siste tiårene? Hvilke dokumenter og beslutninger har hatt avgjørende innflytelse på vår arkitektur og byutvikling? Er det Norsk Form, opprettet i 1993? Eller kanskje Arkitektur.nå - norsk arkitekturpolitikk fra 2009, det første arkitekturpolitiske dokumentet som er utarbeidet av en norsk regjering?

Med Arkitektur.nå slo 13 departementer sine pjalter sammen for å definere arkitekturpolitiske mål og fortelle oss om hvordan de jobber med arkitekturen, et felt de definerte relativt bredt: Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap.

Første setning i Arkitektur.nå lød slik: Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Men dokumentet er ikke en handlingsplan, og det følger ingen penger med på kjøpet. Den konkrete politikken må prioriteres i departementene.

Og da er vi på mange måter tilbake ved start. For hvis det ikke er de arkitekturpolitiske dokumentene som har formet våre menneskeskapte omgivelser de siste tiårene, hvilke politiske dokumenter og beslutninger har hatt størst betydning?

Det begynte med Gro

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland. Men noen ting henger tettere sammen enn andre. Blant annet er det en nær forbindelse mellom våre dagers byutvikling og den såkalte Brundtland-rapporten, publisert i 1987. Fire år tidligere hadde FN opprettet en Verdenskommisjon for miljø og utvikling, ledet av Brundtland. Mandatet var å foreslå strategier for å finne løsninger på verdens miljø- og fattigdomsproblemer. Da sluttrapporten lå klar, var Brundtland igjen statsminister, på god vei mot landsmoder-status, og nå skulle hun også få global betydning gjennom dokumentet Vår felles framtid. Verden ble introdusert for begrepet bærekraftig utvikling, med beskjed om ikke å overlate en utarmet klode til fremtidige generasjoner.

I 1993 var Brundtland statsminister for tredje gang, og et rundskriv så dagens lys som skulle få stor betydning for hvordan vi i dag tenker byutvikling. Og dokumentet vi snakker om, er T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

Det er forsker Gro Sandkjær Hanssen ved Høgskolen i Oslo som trekker frem dette dokumentet. Hun mener vi her ser starten på dagens debatt om kompakt byutvikling.

- Retningslinjene har sin bakgrunn i Brundtlandkommisjonens rapport og beskriver hvordan man skal knipe igjen på arealbruk, fortette langs kollektivakser og bygge tett i urbane strøk, sier Sandkjær Hanssen, som er tilknyttet By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Denne klimatenkningen for å sikre om- landet har fått økende betydning gjennom plansystemer og sentrumsutvikling. Diskursen som startet på 90-tallet har lagt grunnen for dagens beslutninger om hva som skal bygges, hvor tett og høyt vi skal bygge, fortetting rundt kollektivknutepunkt, og så videre. Tanken om kompakt byutvikling fungerer som argument på flere felt - klima, arealeffektivitet, økonomi - og det passer som hånd i hanske med utbyggernes interesser.

Nullvekstmålet

- Da jeg studerte ved NTH på begynnelsen av

Les mer

Flere saker fra Arkitektnytt

Torsdag 9. mars vil takbaren på Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo fylles for å markere en milepæl for norske arkitekturblader. Da feires sammenslåingen av Arkitektur-N og Arkitektnytt til papirmagasinet og nettstedet Arkitektur.
Arkitektnytt 02.03.2023
The Plus, Hasle Tre og Sophie Radich skole nominert til Årets Trebyggeri 2022.
Arkitektnytt 02.03.2023
Ja, jeg er «modernist» - hvis det er den rette betegnelsen for en som lar seg begeistre av god moderne design og arkitektur, skriver arkitekt Kim Skaara.
Arkitektnytt 01.03.2023
Innen 31. mars kan man nominere prosjekter til OAFs arkitekturpris 2023.
Arkitektnytt 01.03.2023
Skal Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) favne flere, må styret arbeide med å utvikle en organisasjonskultur som appellerer mer til unge medlemmer.
Arkitektnytt 28.02.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt