Det er bare et fåtall varemerker fra norsk redskaps- og maskinindustri som har oppnådd tilsvarende status her hjemme. Igland-navnet klinger dessuten godt i flere land. I storhetstiden for stammelunning var bedriften Europas største i sitt slag. Den er fortsatt en av de mest synlige i sitt bestemte markedsområde.
Så seint som i år har Igland levert en to-tromlet vinsj til H.M. Dronning Elisabeth, nærmere bestemt til en av hennes eiendommer i Skottland, der sånt som felling og vinsjing skjer med hoffets egne skogforvaltere. Det danske hoffet finnes også blant alle Igland-kundene. Gjennom årene har tømmervinsjene fra Grimstad funnet sine brukere i 27 land. Og i en tid der patriotismen rundt norske redskaper har blitt noe mer løs i kantene, er Igland fortsatt en gammel institusjon hugget inn i trestammer.
Stabilisert vinsjmarked- I jubileumsåret er det hyggelig for oss å registrere at markedet for vinsjprodukter er stabilt. I Norge har vi flere kundegrupper. Vi har sett at en ny generasjon yngre gårdsskogeiere viser større entusiasme for skogsarbeid, en oppgave som den forrige generasjonen la på hylla til fordel for maskinentreprenørene. For eksempel er etterspørselen etter våre tømmervogner et resultat av at flere skogeiere ønsker å kjøre ut tømmer på egen hånd, forteller salgsrepresentant Espen Myhre til Traktor.
Han mener ikke å antyde at vi er på vei tilbake til motormanuell sluttavvirkning, men for Igland har tendensen uansett kommet som en fin bonus.
Rett nok; det er lenge siden den norske storhetstiden for profesjonelle tømmervinsjer ebbet ut. Forklaringen kjenner vi. Stadig bedre og mer kostnadseffektive skogsmaskiner utkonkurrerte mesteparten av de såkalte motormanuelle metoder. Hogstmaskinene bruker bare sekunder på å forvandle ei stolt gran på rot, til ferdigkappede lengder uten kvist. Gripkraner og store lassbærere sørger for resten. Fra rundt 1990 falt Iglands typiske proffmarked gradvis tilbake. Nedturen varte fram til 2010. Siden har markedet stabilisert seg. Parallelt med salget i Norge er Igland godt innarbeidet på en rekke eksportmarkeder. Og selv et smalt marked er større i flere andre land enn her hjemme. I perioden med tilbakeslag var eksporten et viktig bidrag til at Igland maktet å tilpasse seg før det var for seint, samtidig som produktsortimentet ble utvidet til å favne om flere markedsområder. I vår tid trapper Igland opp satsinga på snøfresere og veivedlikeholdsutstyr. Den største fresermodellen skal i tillegg selges utenfor landet.
Odelsgutt og industrimannHvordan startet det hele? Per Igland vokste opp som odelsgutt på gården Igland i Landvik herred, i dag en del av Grimstad kommune. På gården fantes det tilleggsnæring i form av ei smie og en snekkerbod. Der ble det blant annet produsert årer og diverse detaljer for båtbyggere, som det fantes mange av langs Agder-kysten.
Det skulle tidlig vise seg at Per hadde en teknisk begavelse utenom det vanlige. Selv har han fortalt en historie fra da han var 6-7 år gammel, da faren måtte demontere differensialen på en T-Ford lastebil, brukt som drivkraft for en korntreskemaskin. Per mintes hvordan de forskjellige delene lå på bakken: «Eg forsto med ein gong åssen differensialen virka. Det var litt rart, tykte eg, for eg merka jo at fleire av dei vaksne ikkje skjøna det.»
Fra sine godt voksne dager vil mange huske Igland for sin store entusiasme for Ford veteranbiler, smilende bak rattet og med MA-lua (Motorførernes Avholdsforbund) på hodet. Når det gjaldt spørsmålet om inspirasjon og impulser for livsverket, pekte han som regel på Henry Ford, snarere enn på smia og maskiner i gårdsdrifta.
Moderniseringen av landbruket gav mange muligheter for driftige folk etter 2. verdenskrig. Som 26-åring, i 1947, etablerte Per Igland et lite aluminiumsstøperi i Øygardsdalen utenfor Grimstad, for øvrig i et bygg som den tyske okkupasjonsmakten hadde brukt som verksted under krigen. Spesialiteten ble landbrukshjul. Det ble produsert komplette hjul og hjulsett med egenstøpte felger. Mindre kjent er det at Igland skaffet firehjulsdrevne «ørkenbiler» etter tyskerne, som han bygde om til skogstraktorer med fire like store hjul. Vi har dessverre ikke greid å oppdrive bilder av
