Jeg var med på Arendalsuka for første gang i år. Jeg har vært litt tvilende til effekten av å være med på denne festivalen tidligere, men så hadde vi et møte mellom NTNU og ledelsen ved Universitetet i Agder, der de overbeviste oss om at det var lurt åværemed.
Nå har jeg siden byttet jobb og blitt direktør for NTNU Energiog nærmest fått en ambassadørjobb. Da ble Arendalsuka et viktig sted å dele meningerog gi råd til politikere. NTNU og SINTEF pleier å gi råd til politikere i forkant av stortingsvalg, og i år har vi jobbet mye med råd på energiområdet, vi skal jo både bidra til å redde verden, og den norske velferdsstaten - i hvert fall inntektene ogarbeidsplasser.
Dette er noe vi har lang tradisjon for, samarbeid med industrien og utvikling av landet. Uten energiforskerne i Trondheim ville vi ikke hatt verken vannkraftsuksessen, oljeeventyret eller den reneste prosessindustrieniverden.
Så det å få høre at de klassiske universitetene er de som har minst betydning for innovasjon i Norge - først ble jeg lamslått,såprovosert.
Under Arendalsuka var det nemlig også en sesjon som skulle belyse Universitets- og høyskolesektorens bidrag t
