Det har svekket norsk-usbekerens rettigheter i Nav-systemet, og han bor nå i en kommunal bolig i Hønefoss. Der lever han på en sosialstønad på 6000 kroner i måneden. Med i bagasjen har han en gjeld på 750.000 kroner, og fysiske og psykiske plager etter to års fengsel og grov tortur.
- Jeg har ikke penger til å betale tilbake. Og jeg er ikke frisk, sier Daniel Anderson, som har vært norsk statsborger siden 2008.
* Jeg kunne jo tatt meg en butikkjobb og tjent 50 kroner mer i timen
- Jeg er redd
Vi møter ham i Hønefoss, der han for tiden lever. 41-åringen kommer i en lånt varebil for å hente oss på busstasjonen, og serverer kake og kaffe i boligen han har fått utdelt av myndighetene.
Leiligheten ligger i et etablert boligstrøk, og fra den åpne verandadøra høres lek og latter fra en barnehage. Sola skinner, og på Daniels kaffekopp er det bilde av et stort smilefjes, med påskriften Happy smile!. Innredningen er spartansk, bare en flatskjerm bryter opp de umalte flatene av furu.
Daniel smiler over kaffekoppen, men vender stadig tilbake til et fraværende uttrykk. Da kameraten hans braser inn døra uten å ringe på, skvetter han til i sofaen.
- Jeg er redd. Hele tida. I fengselet fikk jeg høre: Vi kan skyte hvem som helst hvor som helst. Jeg får ikke sove om nettene, og sovner jeg, drømmer jeg om det som skjedde.
* Få vårt nyhetsbrev.
Eide en treroms i Oslo
Daniel Anderson kom til Norge i 2003, fikk sitt nye, skandinaviske navn året etter og ble norsk statsborger i 2008. Han etablerte seg i Oslo, med eget firma - jobbet heltid hos renh
