Arkitektnytt
23.08.2017
Vi fortsetter med intervjuserien hvor vi presenterer utvalgte medlemmer. Denne gangen har vi snakket med arkitekt MNAL og avtroppende redaktør Ingerid Helsing Almaas. Hun har siden 2004 vært redaktør i tidsskriftet Arkitektur N og starter i disse dager i en nyopprettet fulltidsstilling i Design og arkitektur Norge, som DOGAs prosjektleder for det nye eksportprogrammet Arkitektur ut i verden.
- Når meldte du deg inn i NAL, og hvorfor?
- Jeg meldte meg inn i NAL som student, da jeg begynte på arkitektskolen på Oxford Polytechnic i 1986. Det var en helt selvsagt ting, jeg kjente jo litt til arkitektmiljøet i Norge ettersom jeg er oppvokst med en far som er arkitekt. Det var fint å kunne holde kontakt med fagmiljøet hjemme. Tidsskriftene var en bra måte å holde kontakt på, både Byggekunst, som det het da, og Arkitektnytt. Og som student var det viktig å føle seg som en del av noe større, NAL-medlemskapet ble en del av fremtidsbildet på en måte. Og så kostet det jo ikke så mye ...
- Hvorfor valgte du å bli arkitekt?
- Det tok litt tid. Jeg kom ut av Steinerskolens videregående trinn og var egentlig litt interessert i alt. Jobbet litt, med kunst og annet, tok forberedende, gikk et år på møbelsnekkerutdanning, tok litt datafag, litt moderne historie... Da jeg til slutt en dag bestemte meg for å studere arkitektur - det var en bestemt dag, jeg husker til og med hvor det var jeg gikk langs fortauet da loddet falt - var det fordi det virket på meg som et fag som kombinerte veldig mange ulike deler av det jeg kunne tenke meg å holde på med. Jeg klarte ikke helt å velge noe mer spisse
Gå til mediet- Jeg meldte meg inn i NAL som student, da jeg begynte på arkitektskolen på Oxford Polytechnic i 1986. Det var en helt selvsagt ting, jeg kjente jo litt til arkitektmiljøet i Norge ettersom jeg er oppvokst med en far som er arkitekt. Det var fint å kunne holde kontakt med fagmiljøet hjemme. Tidsskriftene var en bra måte å holde kontakt på, både Byggekunst, som det het da, og Arkitektnytt. Og som student var det viktig å føle seg som en del av noe større, NAL-medlemskapet ble en del av fremtidsbildet på en måte. Og så kostet det jo ikke så mye ...
- Hvorfor valgte du å bli arkitekt?
- Det tok litt tid. Jeg kom ut av Steinerskolens videregående trinn og var egentlig litt interessert i alt. Jobbet litt, med kunst og annet, tok forberedende, gikk et år på møbelsnekkerutdanning, tok litt datafag, litt moderne historie... Da jeg til slutt en dag bestemte meg for å studere arkitektur - det var en bestemt dag, jeg husker til og med hvor det var jeg gikk langs fortauet da loddet falt - var det fordi det virket på meg som et fag som kombinerte veldig mange ulike deler av det jeg kunne tenke meg å holde på med. Jeg klarte ikke helt å velge noe mer spisse


































































































