Vi lever heldigvis i et samfunn hvor vi ikke forbyr all oppførsel vi misliker ved lov, og slik har det også vært i de fleste samfunn til alletider.
Likevel går vi ikke alle rundt og lyver hverandre rett opp i ansiktet, bedrar våre kjærester eller kaller hverandre stygge ting hver eneste gang vi skulle bli fristet til det. Hvorfor ikke? Det finnes selvsagt flere grunner til det, men en av de viktigste er fenomenet sosialesanksjoner.
Når folk oppfører seg bedritent vil andre mennesker finne ut av det, og kanskje også snakke sammen og dele erfaringer, og slike drittsekker vil ikke lenger ha tillit hos andre og de vil bli stengt ute av stadig flere sosiale sammenhenger. Vi mennesker er sosiale dyr, så dette er smertefullt, og dermed også en effektiv metode til å tidvis holde enkelte av våre mindre flatterende drifter isjakk.
Men mens både hets og sanksjoner tidligere skjedde mer en-til-en, har ny teknologi i økende grad flyttet begge deler til det offentlige rom som kalles sosiale media. Ofte undervurderes de teknologiske komponentene i sosiale situasjoner. Vi har nå som enkeltmennesker muligheter for å kommunisere med og til mennesker over hele verden både individuelt og kollektivt, på en måte
