Nå er hun student ved Universitetet i Oslo, men i 2011 var hun 17 år og akkurat ferdig medførsteklasse påvideregående.
Sammen med fem andre fra hjemkommunen Bardudro hun på AUF s sommerleir. Bare fire av dem komtilbake.
Etterpå har hun brukt mye tid på å forsone seg med tanken på at angrepet 22. juli 2011 endret livet hennes. Og at hun aldri vil vite hvordan tinghadde blitt hvis det ikke var for dendagen.
- Det har vært en kjempesorg for meg at jeg ble noen andre, at jeg måtte bære dette med megsierGjørv.
Det hender fortsatt at hun stiller seg spørsmålet hun aldri kan få svarpå.
- Når jeg har perioder hvor jegkjenner på sorgen, når jeg ikke får til ting jeg pleide, da lurer jeg på hvor jeg ville havært, hadde det ikke værtfor
Kontroll overidentiteten
Slike identitetsendringer etter Utøya-angrepet,er noe blant andre Dag Skarstein,førsteamanuensisved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningved Høgskolen i Oslo og Akershus, har forsketpå.
- Da de overlevende fritt fortalte om sine erfaringer fra skole og sosialt liv, ble dette fortellinger om hvem de hadde vært før og hvem de hadde blitt etter angrepet. Utøya var et vendepunkt for de fleste, sier Skarstein (bildetunder).
Han ogJon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjort dybdeintervjuer med 68 overlevende om deres skole- og sosiale situasjon, og hvordan den endret seg. Studien er en del av et større prosjekt som kartlegger konsekvenser av diagnosen posttraumatisk stresslidelse(PTSD).
De spurte gikk på ungdomsskolen og videregående da de var på sommerleiren, og har fortalt om hvordan skolesituasjonen har vært i tiden ogåreneetter.
Flesteparten av de overlevende Skarstein og Schultz snakket med, fortalte om behovforkontroll over deres egenidentitet.
I mange av de overlevendes fortellinger blir offerrollentematisert.
- Offerrollen kjennetegnes av mangel på kontroll, og denne mangelen kan værespesielt vond å leve med. Det å for eksempel falle i karakterer ble for mange et symptom på at de var et offer, sierSkarstein.
Endretprioriteringer
Iril Myrvang Gjørv bruker de siste dagene av semesteret på å lese til eksamen på biblioteket i Sophus Bugges hus på Universitetet i Oslo. Hunsier hun alltid har vært flink til å nettopp hakontroll.
- Jeg var 17 år den sommeren, ogda er man jo inne i en identitetsskapende alder allerede. Behovet for kontroll er nok noe av grunnen til at det går bra, men også noe av grunnen til at det i blant går dårlig, trorhun.
Nå, seks år etter, husker hun hvordan prioriteringene ble totalt endret da hun kom hjem fra Utøya. Hun beskriver detsom en slags rus, hvor hun v
