1.august starter en ny styre- og rektorperiode for ti av landets høgskoler og universiteter. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt, eller reoppnevnt 60 eksterne styremedlemmer, 40 faste og 20vara.
Sist ute var offentliggjøringen av de eksterne representantene for NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), der navnene ble kjent 14.juli.
De andre institusjonene som har fått nye eksterne styremedlemmer som starter nå 1.auguster:
UiT Norges arktiske universitet, NTNU, NMBU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Norges Musikkhøgskole ogArkitekthøgskolen.
Næringslivsfolk påuniversitetene
Folk med bakgrunn fra næringslivet, som blant annet Statoil, Hydro, DnB og DNV GL er i overvekt blant de eksterne styremedlemmene som skal være med å styre fem av landets universiteter de neste fireårene.
Styreleder de ved NTNU de siste årene, administrerende direktør i Norsk Hydro ASA, Svein Richard Brandtzæg, har fått ny tillit, og det samme har styreleder Siri Hatlen ved NMBU.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) forsetter Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, som styremedlem i en ny periode, og det samme gjørAnne-Marie Engel, forskningssjef iLundbeckfonden.
Tidligere varamedlemQaisar Farooq Akram, forskningsdirektør i Norges Bank, rykker opp til medlem i UiO-styret, og nytt medlem er også Elisabeth B. Kvalheim, direktør for forskning og teknologi iStatoil.
Styret ved UiO skal ledes av nyvalgt rektor SveinStølen.
Bærekraftsagenda iBergen
Bjørn Kjærand Haugland (bildet under), konserndirektør for bærekraftig utvikling i DNV GL, er nyoppnevnt til styret ved Universitetet iBergen.
- Hvorfor tror du at duhar blittutpekt?
- Tja, det er jeg vel ikke den rette til å svare på. Men jeg tror man ønsker å få inn perspektiver fra næringslivet, ogfå inn et perspektiv knyttet til det som er min hovedjobb i DNV GL - en globalbærekraftsagenda, sier Haugland ogfortsetter:
-Jeg har fulgt UiB lengeog de har hatt et sterkt engasjement i dette,bådegjennom Bjerknessenteret, men også generelt. Og så er de engasjert i samarbeid og utviklingmed Østen generelt og Kina spesielt, og der har jeg en bakgrunn der jeg tidligere har bodd og jobbet i Kina ogKorea.
Haugland mener hans bidrag, utover antakelsene over, vil være knyttet til teknologiutvikling, ikke minst IKT:
- Utviklingengjør at også universitetene må se litt på sin forretningsmodell fremover. Både i forskningsaktiviteten, men også i undervisningsaktivitet, hvor en befinnerseg i en mer og mer digital hverdag. Dette er veldig relevant i næringslivet, men nok mer og mer på universiteteneogså, sier han, og leggertil:
- Det viktigste ernok likevel bærekraft og klimautfordringer - det å sørge for at universitetet følger med i timen og har en god stemme inn i samfunnsdebatten som er kunnskaps- ogforskningsbasert.
Viktig koblingtilnæringslivet
Han har ingen formening i skillet mellom andelen oppnevnte fra næringsliv og sektoren mellom universitetet og høgskoler, men utdyper viktigheten av koblingen tilnæringslivet:
- Jeg tror at dersom vi skal kunne utnytte de fordelene vi har i Norge, som et lite land med korte avstander, er samarbeidmellom næringsliv og universiteter er viktig - det er åpenbart
