Fagpressenytt

I 1935 var det 3.000 sagbruk i Norge inklusive de som hadde høvleri. På 80 år har 99 av 100 sagbruk blitt borte. Dårlig økonomi/dårlig ledelse/for lite sagtømmer kan forklare mye av utviklingen, men ikke alt.

Grunneier Kai Anders Andreassen Foto Line Venn Fikk tillatelse. Avlyser likevel planting av frykt for hærverk.

Årets sommer går inn i historien som en av de varmeste noensinne i Norge. For solhungrige nordmenn har den på mange måter vært herlig, især i Sør-Norge. Men for de av oss som har et forhold til jord- og skogbruk har det vært noen skår i gleden.

Bø kommune i Vesterålen: Da grunneier Kai Anders Andreassen sluttet med dyr, søkte han om å plante til beitemarka med lutzgran for å generere verdier på arealene. Men lokal granmotstand og faren for hærverk på plantefeltet har fått gårdeieren til å skrinlegge planene.

Pål-Arne Aa. Løfsgaard (25) er fra 1. juni ansatt i Nortømmer som virkeskjøper i område Odalen og Nes. Løsgaard er nyutdannet forstkandidat fra NMBU.

Den samlede norske og internasjonale forskningsinnsatsen på hjortedyr har vært, og er omfattende. Dette har gitt oss et overveldende antall artikler i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter.

Kan edelgrana forebygge strømbrudd som følge av store snøfall langs sørlandskysten? Jeg mener ja.

Det kan se ut som de svenske sagbrukene investerer mer i moderne teknologi og utstyr enn de norske. Stemmer det? Og blir i så fall norsk sagbruksindustri hengende etter i det internasjonale markedet og mindre konkurransedyktig? Vi har spurt hvordan Moelven opplever situasjonen, selskapet som har sagbruk i begge land.

I «landet rundt»-artikkel hentet fra Romerikes Blad, hevdes det at den varme og tørre sommeren kan «gi» massivt barkbilleangrep i granskog på Østlandet, som for vel 40 år siden. Tidlig i august er noen slik skogskade ennå ikke synlig.

Massevirkeprisene har steget helt siden nyttår, og i mai passerte den 300 kroner for gran i både Østfold og Vestfold. I juli gjorde den et nytt rykk i Østfold.