Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Magasinet Forskningsetikk
Magasinet Forskningsetikk utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Målet med bladet er å bidra til debatten i samfunnet om forskningsetiske problemstillinger. Det gjelder all forskning som berører mennesker, miljø eller samfunn. Fagbladet har artikler og etikkrelevant stoff.
Det finnast ingen norsk definisjon av forsking som det er brei semje om i forskarsamfunnet. Likevel skal forskarar og forskingsinstitusjonar vere tydelege på kva som er forsking og kva som ikkje er det.
Hvorfor er så mange skeptiske til vitenskapelige fakta, og hvordan kan vi kangjenopprette vitenskapens autoritet? Det ønsker filosofiprofessoren Robert Creaseå finne svar på ved å skue tilbake til de store tenkerne.
Historien om bioteknologiselskapet Theranos viser skyggesiden av Silicon Valleys mantraom at man skal ha ståltro på egne ideer og ikke la seg stoppe før de har blitt virkelighet.
Hvis man vil forstå hvordan språk utvikler seg, må man se på språkpraksiser blant unge. Personvern er særlig viktig i møte med unge forskningsdeltakere - men hva hvis de ikke ønsker å være anonyme?
Anders Aune vil bruke mobilkameraet til å forhindre hjerneskade og død hos nyfødte i lavinntektsland. Forskningen regnes som risikofri, men et krav om samtykke fra både mor og far truet med å stanse prosjektet.
Hva er egentlig forskning? Det finnes ingen klar og allmenngyldig definisjon. Da blir det også uklart hvem forskningsetiske lover, regler og retningslinjer gjelder for.
Norge og De nasjonale forskningsetiske komiteene var sterkt til stede under verdenskonferansen i forskningsintegritet (WCRI2019) i Hong Kong i begynnelsen av juni.
Nå er forskningsetikken en del av «excellencevurderingen», sa avdelingsdirektør Nina Hedlund i Forskningsrådet under Årskonferansen til De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Når det dukker opp mistanker om fusk og uredelighet, skylder institusjonene på særegne forhold knyttet til enkeltpersoner, ifølge en ny case-studie. En slik «råttent eple»-strategi gjør det vanskelig å lære av hendelsene, mener forskerne.