- En relativt enkel lysbehandling kunne reddet dem. Utfordringen er å finne ut hvem som trenger slik behandling, forteller Anders Aune som er barnelege ved St. Olavs hospital og stipendiat ved NTNU.
I den vestlige verden brukes blodprøver eller hudavlesningsapparater for å diagnostisere gulsott. Fattigere land må ofte nøye seg med mer upålitelige og ineffektive metoder, som vurdering av hudfarge ut fra eget skjønn.
- Metoden gir høy risiko for å overse alvorlige tilfeller av gulsott, påpeker Aune.
Billig og brukervennlig
Under et sykehusbesøk i Tanzania slo det ham at mobiltelefon var allemannseie også der, og kanskje kunne være løsningen på problemet. Nå er han og kollegene i start-up-selskapet Picterus godt i gang med å utvikle et diagnose-verktøy for smarttelefoner. Målet er at det skal bli både billig, nøyaktig og enkelt og kunne brukes av helsepersonell eller foreldre selv i lavinntektsland.
Metoden består av et fargekalibrerings-kort i papp og en app på mobilen. Kortet legges på barnets bryst før det tas bilder med mobilkameraet. Små firkanter i ulike fargenyanser brukes for å justere for lysforhold og forskjeller mellom ulike telefoner. En app analyserer bildet og fastslår nivået av gallefargestoffet bilirubin i huden, og dermed også graden av gulsott.
Screeningmetoden har blitt testet ut på nyfødte ved St. Olavs hospital og Ahus og er utviklet for å fungere på alle hudtyper. Mye pigment kan imidlertid påvirke analysene, og det er viktig at verktøyet blir testet ut på populasjoner med mørkere hudfarge, understreker Aune.
Fraværende far
I 2018 søkte han Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om godkjenning til å teste metoden på nyfødte i Tanzania, Nepal og Indonesia. Han planla å be om samtykke bare fra barnas mødre og argumenterte med at fedrene som regel ikke er tilstede under fødsel eller barselopphold i de aktuelle landene. Fødsel og barselt
