Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
BUSKAP
BUSKAP er medlemsblad for Geno. Formålet er å være storfebondens fremste fagblad og å holde leserne oppdatert innen mjølke- og storfekjøttproduksjon. Redaksjonen legger vekt på leservennlighet og høyt faglig nivå på stoffet.
Tine Besetningsplan tar vi i bruk et verktøy, SimHerd, som simulerer endringer i besetningen fremover i tid ved bruk av kjønnsseparert sæd og innkryssing av kjøttfe, og som beregner det økonomiske utslaget av ulike strategier.
Årets høstmøter er gjennomført, og de foregikk på Teams også i år. 81 prosent av de tillitsvalgte deltok, og vi er fornøyde med engasjerte møter rundt om i landet.
Genomisk seleksjon og økt tilgang til kjønnsbestemt sæd gir gode muligheter til å oppnå raskere avlsfremgang i egen besetning. Det enkleste avlstiltaket man kan gjøre i egen besetning er å GS-teste besetningen.
Mulighetene ligger i menneskene, interessene og ressursgrunnlaget på gården. Tre generasjoner gårdbrukere på Hattestad i Lillehammer kommune er et godt eksempel på hvordan ulike generasjoner forvalter ressursene på en gård ved å gjøre gode valg i den tida de forvalter eiendommen.
Geno arrangerer for første gang en digital ku-utstilling. Mange har sendt inn bilder av sine fineste kyr og dommerne har gått gjennom og gitt poeng på alle.
Storfe 2023 ble både vellykket og fullbooked. Totalt var det 530 deltakere på arrangementet. Samtidig var det rundt 100 som var for sent ute og ikke fikk plass. Deltakerne hadde 24 fagforedrag å velge blant. I tillegg fikk de gode åpnings- og avslutningsforedrag.
Høstoinna er over og snøen har lagt seg på bakken i Reisadalen i Nord-Troms. Akkurat nå står vi i en prosess hvor vi må vi velge veien videre, og hva denne gården skal bidra med i et samfunnsperspektiv.
Samdrifta var tidleg ute med å genotype kvigene, og heile buskapen er i dag testa. Dermed er buskapen også ekstra interessant for Geno å få eksteriørvurdert kyr i. Med årlege eksteriørvurderingsrunder kjenner eg difor buskapen godt og dette vert utnytta i avlsrådgivinga.
Tradisjonelt har avlsmålet hatt hovedfokus direkte mot mjølkeprodusenten og det er naturlig. Det er tross alt han eller hun som eier Geno og skal velge å bruke NRF-genetikk. Men det er også viktig å ha hele verdikjeden i fokus - alt fra produsent via meieri til konsumenten av meieriproduktene.