Fagpressenytt

Prosjektet Liv og røre i Telemark har blant annet som mål å hjelpe skolebarna til bedre kostvaner, til å bli i bedre form og skape større trivsel på skolen.

Lærerne tror de underviser tverrfaglig om bærekraftig utvikling, men elevene oppfatter det ikke slik.

«Slaget er tapt» konkluderer professor Johan From, leder for skolelederutdanningen på Handelshøyskolen BI. Skoleeffektiviteten har vunnet, hevder han.

I begrepet skoleutvikling ligger det en forventning om at skolen skal forbedres på bestemte områder. Men gjennom den skoleutvikling som drives i norsk skole, er det slett ikke sikkert at dette alltid skjer. En nyere studie, hvor et skoleutviklingsprosjekt i videregående opplæring ble fulgt, avdekker negative holdninger hos personalet. Med dette som utgangpunkt stilles noen kritiske spørsmål om

Da Kunnskapsløftet ble introdusert, fikk læringsutbytte som begrep og fenomen en fremtredende rolle i grunnopplæringen. Men forskning viser at det fins ulikheter mellom læreres, forskeres og politikeres forståelse av læringsutbytte. Dette har konsekvenser for pedagogiske og utdanningspolitiske prioriteringer og beslutninger.

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte vekt på hvordan fortellingen er bygget opp.

Gjert Langfeldt har redigert denne samlingen av artikler som reflekterer erfaringer fra et flere år langt forskningsprosjekt som ble kalt «Lærende regioner». Boka ble utgitt høsten 2015 på Fagbokforlaget.

Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug er enig i at den inkluderende skolen ser ut til å være gitt opp.

Det forventes at lærere bryr seg om lærerpraksisens kjerneverdier. Det mangler noe ved deres rolleforståelse dersom de er personlig likegyldig til vilkårene for utdannelse. Men på hvilken måte er forståelsen ufullstendig i slike tilfeller?

Kunnskap og kompetanse kan forvitre, bli feig og forsiktig og miste aktualitet før ein veit ordet av det. Difor treng personleg kunnskap ettersyn. Eit slikt ettersyn gjeld dei relasjonelle kvalitetane som gjer kunnskapen robust. Det er til dømes i 5uenighetsfellesskapets at den personlege kunnskapen blir sosialt robust. Ein må altså ut av den indre krinsen der semje rår grunnen og søke motstand.