Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Advokatbladet
Advokatbladet er et fagblad som utgis av Den norske Advokatforeningen, og distribueres til nitti prosent av alle landets advokater, samt til alle domstoler, til beslutningstagere i justispolitisk sektor og til ledere innenfor juristprofesjonene. Bladet er et nyhetsmagasin som skriver om utviklingen i rettstilstanden, om justispolitikk, rammevilkår, etikk, om rettsvesenet, og om advokaters gjøren og laden. Bladet tar opp løpende temaer i den justispolitiske samfunnsdebatten, og er en viktig arena for debatt om utviklingen i advokatyrket. Redaksjonelt har vi en åpen og kritisk linje, og arbeider etter retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
For hans utrettelige arbeid med å styrke borgernes rett til forsvarlig rettshjelp og å synliggjøre advokatene rolle i den offentlige rettshjelpsordningen - senest med å ta initiativ til den pågående advokatstreiken.
I årsrapporten for 2021 kommer Tilsynsrådet med flere kritiske bemerkninger til advokatbransjen, og peker blant annet på at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette virksomheten i henhold til gjeldende rett.
- Jeg vil hjelpe til med at personer som ikke har forkunnskap i juss likevel skal forstå tekstene, sier jusstudent og klarspråkkonsulent Melissa Alarcon. Hun mener advokater flest har én uvane de bør kvitte seg med.
Siden Advokatforeningens hovedstyre besluttet å trekke 13 straffesaker ut av aksjonen den 20. februar, har ankeutvalget sluppet inn fire nye straffesaker til behandling i Høyesterett. I øyeblikket er 14 straffesaker derfor rammet av aksjonen.
En ny veileder skal sikre bedre behandling av store, sivile saker i Oslo tingrett. - Helt avgjørende at advokatene spiller oss gode, sier tingrettsdommer Ola Berg Lande.
Av totalt tre hundre anker over straffedom, ble bare litt over hundre saker henvist til ankeforhandling i Hålogaland lagmannsrett i seksårssaker i 2021, ifølge rettens årsmelding.
- Domstolsreformen har gjort de minste rettsstedene sterkere, mener sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset i Møre og Romsdal. Hun advarer mot en reversering av domstolsreformen.
Riksadvokatens undersøkelse av politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker viser at det «foreligger en viss usikkerhet om forholdsmessigheten rundt bruk av tvangsmidlene».