Men hvordan ble IA-avtalen til? Vi har spurt Roger Moen, fagsjef i Senter for seniorpolitikk (SSP). - Sandmanutvalget var foranledningen til den første IA-avtalen. Jørgen Kosmo tok tak i konseptet med inkluderende arbeidsliv da han var arbeidsminister fra 2000-2001, og signerte den første intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv sammen med partene i arbeidslivet høsten 2001. Høyt sykefravær og en trend med at mange, særlig menn, sluttet å jobbe tidlig, lå bak. Partene i arbeidslivet bestemte seg for å samarbeide om et mer inkluderende arbeidsliv mot at sykelønnsordningen ikke ble berørt. Alle tre delmålene har vært med fra starten, og IA-avtalen har vært vellykket fordi arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vært enige om felles forpliktelser om IA-arbeidet, sier han. Evalueringer av IA-avtalene - Hver periode med IA-avtale er evaluert og alle disse evalueringene dreier seg mye om sykefravær. Den siste midtveisevalueringen i fjor viser at sykefraværet er redusert med omtrent 10 prosent i tiden 2001 til 2016, halvparten av det som er målet. Sykefraværet i 4. kvartal 2016 var på 6,3 prosent og er det laveste i hele avtaleperioden. Delmål 1 er å få sykefraværet ned til 5,6 prosent, sier Roger Moen. Delmål 2 har ikke hatt noen måltall, mens delmål 3 i andre avtaleperiode fra 2006 til 2009 om økning i forventet pensjoneringsalder ble oppnådd. Delmål 3 ble endret i 2010 og 2013 Fra 2010 ble ordlyden på delmål 3 endret fra å måle pensjoneringsatferden til å fokusere på yrkesaktivitet for personer over 50 år. Målet ble fra 2010 å forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med 6 måneder. Resultatet ble 5 måneder. - Fra 2013 er delmål 3 å forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med 12 måneder sammenliknet med 2009. Resultatet for 2017 kommer i slutten av mai i år, men ser vi på resultatet på delmål 3 over tid, siden oppstarten i 2001, har yrkesaktiviteten for personer over 50 år økt med 2,2 årsverk. Kvinner kom senere enn menn inn på arbeidsmarkedet. Deres yrkeskarrierer bidrar nå positivt på en mulig oppnåelse av delmål 3, og gapet mellom kvinner og menns yrkesdeltakelse er redusert. Kvinner har imidlertid høyere sykefravær, flere kvinner enn menn er uføre og flere jobber deltid. IA-avtalen bidrar Mange fortsetter lenger i arbeid enn tidligere. Hvor mye skyldes det IA-avtalen og hvor mye skyldes det pensjonsreformen i 2011? - Det avhenger av hvem du spør. Det fins ikke noe klart svar på det spørsmålet. Mange hevder at det er pensjonsreformen som gir resultater, og det gjør den. Men yrkesaktiviteten økte allerede i flere år før pensjonsreformen kom. Blant annet ble delmål 3 nådd i 2008. Utdanningsnivå og folks helse kan også ha påvirket resultatet. Og jeg tror at økt oppmerksomhet på arbeidsplassen om arbeidsmiljø, nærvær, ledelse og hva som fremmer mestring og motivasjon også har betydd mye for å forebygge utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalen har bidratt til økt kunnskap og ny praksis, sier SSPs fagsjef. SSP + Nav = sant SSP har en samarbeidsavtale med Nav, og direktørene møtes til årlige samarbeidsmøter. - Samarbeidsavtalen går først og fremst ut på å bygge kompetanse og nettverk. Formålet er å bidra til å øke den samlede kompetansen i Nav, særlig for de ansatte i Navs arbeidslivssentre. Det er et arbeidslivssenter i hvert fylke, og til sammen er det om lag 450 rådgivere i Norge. Det er etablert et fagnettverk for delmål 3 i Nav med om lag 50 deltakere fra arbeidslivssentrene som SSP drifter sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi samarbeider om å arrangere en årlig nettverkskonferanse, vi har fagseminarer for fagnettverket og i tillegg besøker SSP de enkelte arbeidslivsentrene med tilbud om kompetansepåfyll for alle rådgiverne der. På spørsmål om hva vi egentlig oppnår med IA-avtalen viser Roger Moen til et intervju med Terje Strøm i Ny Analyse på Seniorpolitikk.no i fjor: Jobber vi et år lengre, skapes verdier for 35-40 milliarder
IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er:
Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent.
Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.
Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).
Partene i arbeidslivet er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunenes Sentralforbund (KS), Akademikerne og Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Extra-info:
Fakta
IA-avtalens overordnede mål er:
å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet
Delmål 3:
Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder.
